Jeg klarte det!

wow.. n er det snart et helt r siden sist innlegg som ble publisert her, og etter sett igjennom gamle innlegg kunne jeg bare ikke dy meg legge igjen et lite spor etter meg.

Er virkelig rart og litt smflaut lese igjennom innleggene mine n ett r senere. Jeg skrev jo en veldig pen blogg, og noe kunne jeg kanskje holdt for meg selv? Likevell angrer jeg ikke p noe av det jeg har lagt ut.

I oktober for ett r siden skrev jeg innlegget "vil jeg klare det?" hvor jeg skrev om hvor tft det var g skole og samtidig vre alenemamma. Og nr jeg tenker tilbake p den tiden, s var det en utrolig tung tid, hvor jeg noen dager var s fri for energi at jeg flere ganger mistet troen p meg selv. Hver dag var fantastiske, fordi jeg hadde verdens beste gutt vkne opp til, men energien var mye tappet. Men heldigvis fikk Lucas barnehageplass fra januar av. Og gullet stortrivdes! Og jeg fikk endelig muligheten til konsentrere meg godt p skolen, og kunne bruke fritimene til trene. Etter dette har s og si alt gtt p skinner. Ikke helt, men energien min var definitivt kommet tilbake. Og svaret p sist innlegg er "JEG KLARTE DET"! Jeg fullfrte siste ret p videregende med helt greie karakterer. Jeg var hvertfall meget stolt og fornyd nr jeg fikk vitnemlet mitt. Til hsten var jo planen g sykepleiern, men jeg var veldig usikker p om jeg kom til komme inn med mitt middels bra snitt. Da jeg hadde ventet i en mned p svaret, fikk jeg det endelig bekreftet at jeg hadde kommet inn! Jeg var overlykkelig, og gledet meg enormt til begynne. S n er jeg da blitt student, og kunne ikke vrt lykkeligere enn jeg er n. Jeg stortrives og har blitt kjent med mange herlige mennesker. Lucas stortrives enda i barnehagen, og han er blitt s stor. Begynte jo g nr han var 9/10 mnd, og n er han jo 18 mnd!

Jeg m vre verdens heldigste jente som har denne vakre prinsen i mitt liv<3
















Skal virkelig nyte tiden som student, og forhpentligvis er jeg ferdigutdannet sykepleier om tre r!


vil jeg klare det?

Jeg er verdens heldigste jente som har verdens fineste snn og verdens herligste familie og venner. Nr n det er sagt, s er det andre ting som ikke gr s vedig bra for tiden, blandt annet selvtilliten min og karakterene p skolen..

At dette skoleret kom til bli tft var jeg klar over, men at karakteren mine skulle falle s kraftig, hadde jeg virkelig ikke forventet. Det vre alenemamma p fulltid samtidig som jeg gr skole p fulltid er jaggu meg ikke lett. ret startet ganske bra med mye motivasjon og gode arbeidsvaner. jeg l alltid i forkant av de andre, for at det skulle bli lettere, men plutselig nr det kom en periode med masse prver innenfor en kort periode, mistet jeg rett og slett forspranget, og litt senere mistet jeg ogs motivasjonen.

Jeg vet det er min egen skyld at karakterene har falt s veldig, for jeg har hatt tid til gjort skolearbeid, jeg har bare ikke brukt tiden og funnet motivasjon til gjre det. Og n sitter jeg her da, og lurer p hvordan jeg skal klare dette. F samlet meg og jobbe hardt for f forbedret karakterene. Har eksamen i nr fremtid ogs som er veldig viktig at jeg bestr. Jeg m rett og slett bare komme meg p rett spor igjen.

De siste ukene har gtt s vanvittig fort, og jeg har hatt det ganske travelt med Lucas, skole og hesten min, og som mamma er det ikke alltid man fr tid til ordne seg s mye om dagene. Og det at jeg ikke har ftt ordnet meg s jeg kan fle meg vell om dagene, har gjort at selvtilliten min har blitt drligere. Og vi alle vet jo at drlig selvtillit kan delegge mye.

Jeg vil ikke klage, men helt rlig s er jeg sliten, lykkelig, fortvilt og fornyd med livet. Alts en god blanding, men mest lykkelig! har jo verdens beste gutt!<3



elsker deg vennen<3

The best thing in life.. is you

Idag har jeg og Lucas hatt full skoledag, fra ti over tte p morgenen til ti p halv fire. For frste gang p lenge sto jeg opp fr Lucas, og fikk han ikke opp fr klokken var tte. Dette resulterte derfor i at vi kom 20 minutter forseint til timen. Men dette er ting jeg bare m regne med nr jeg har en liten gutt, hvor hannes behov alltid settes frst. begynne vekke han p morgenen for at jeg skal p skolen, er ikke noe jeg kommer til gjre fr jeg virkelig m.

Kom oss n til timen, men var ikke s lett f gjort noe nr Lucas bare ville sitte i fanget. Ikke klarer han sitte i ro heller. Mtte dessuten ned i kantinen lage grt til han midt i timen fordi han begynte bli sulten. Fr ganske mange blikk der jeg sitter gir han grt, noe som er forstelig og begynner bli ganske vant til det n.

Vi slapp vre i norsktimene mot at jeg jobbet med det som skulle gjres i timene, p egen hnd. Vi dro da hjem en tur, og Lucas fikk seg en liten dupp. Vi dro tilbake etter lunsj, og var p skolen til halv tre tror jeg, fr vi fant ut det var best dra hjem siden Lucas var litt missfornyd.

Alt i alt var det en helt grei skoledag, men vi var begge veldig fornyd nr vi kunne dra hjem. Vi hadde det kjempegy nr vi kom hjem, og Lucas hadde tidenes latterkrampe! s herlig<3

Etterhvert kom bestemoren til Lucas og spiste middag her hos oss, ogs passet hun Lucas litt mens jeg dro en tur til hesten min.

Lucas har lagt seg for en god stund siden, og jeg skal prve og f vd litt til eksamen n og ellers bare slappe av ikveld:)



Mtte p butikken en tur ogs kjpe inn litt middag <3


Hper dere har hatt en fin dag ogs !


blogges

Hsten -mrket

Som de fleste sikkert har ftt med seg, s er hsten virkelig kommet for fult n. Bladene i de fineste hstfarger ramler av trrne, mrket faller over himmelen tidligere p kvelden enn fr, og tempraturen synker sakte men sikkert.

De nydelige fargene og den herlige friske luften. Ja, jeg er enig, hsten er fin, men alikevel min verste fiende. Nr folk sprr meg hvilken rstid jeg liker best, tenker jeg alltid "hvertfall ikke hsten". Jeg takler ikke hsten. Tenk deg at det er en person du ikke tler trynet p, han/hun kan irritere vettet av hvem som helst. ja, akkurat slik fler jeg det. Jeg hater hsten.

Jeg vet ikke helt hva det er, og klarer ikke helt sette ord p det. Hver gang bladene begynner falle ned, og mrket kommer mer og mer frem, er det som om noe skjer med meg. Jeg kan ha det kjempebra, men samtidig fle meg kjempetrist uten grunn. Motivasjonen som var s sinnsykt bra ved skolestart, er plutselig bare helt borte. Jeg blir sittende med en sinnsyk rar flelse, som jeg ikke vet hva er eller betyr. En flelse av tomhet, likegyldighet, utmattelse og ensomhet. Alle disse flelsene som ikke gir mening. Dagene mine er fylt med en overveldende glede og mye mye kjrlighet. Jeg er s klart sliten noen dager, men denne flelsen av utmattelse kommer uten at jeg fler jeg er sliten. Det gir ingen mening, og det er dette som gjr meg s forvirret. Jeg klarer ikke forst alle disse flelsene. Flelser jeg ikke vil fle. De fr meg bare p villspor, og tmmer meg for energi.

I fjorhst havnet jeg i depresjon hele hsten. Jeg har ikke tenkt s mye p hvorfor jeg havnet i depresjon. Har bare tenkt at det sikkert kom av kjrlighetssorg, men n fler jeg meg ganske sikker p at situasjonen ble forverret nettopp fordi hsten gjr noe med meg. Ja det hres kanskje teit ut, men det er snn jeg fler det. Depresjonen tok dessuten slutt i det desember kom, nr hsten var over. Tilfeldig? kanskje.

Jeg og Lucas lever ett lykkelig liv som en familie p to, og jeg elsker livet mitt snn som det er n. Selvom jeg har den ekle, rare og skumle flelsen p meg, s har jeg det utrolig bra. Og s lenge jeg har Lucas trygt plassert hos meg, kommer jeg ikke til havne i noe form for depresjon denne hsten. Men gleder meg uansett til hsten er over, og vinteren trr inn.



- Liker dere hsten?
- Hva er favorittrstiden din?
- Gleder du deg til vinteren?



Alenemamma og skole p fulltid




Er mange som sprr meg for tiden hvordan det gr og hvordan jeg gjr det med skolen nr jeg har Lucas. Er sikkert mange som har sett oss p skolen ogs og kanskje lurt p hvorfor jeg har han med meg, og om lrerene synes det er greit. Tenkte bare skrive et lite innlegg om dette til dere, siden s mange sprr og lurer.

Som de fleste vet, s er jo Lucas knappe 6 mneder snart, og barnehageplass fr jeg selvflgelig ikke med det frste. Ikke nsker jeg ha han fulltid i barnehage heller nr han er s liten, men jeg nsker f ferdig videregende s fort som mulig, og vil ikke ta noe frir. Og den personen som gjr dette mulig for meg, er mamman min. Hun passer Lucas de tre dagene i uken hun ikke er p jobb. De to resterende dagene har jeg ingen til passe Lucas, s er derfor ndt til prve ha han med meg p skolen i s mange timer som mulig de to dagene. Selv skulle jeg helst jobbet hjemme de to dagene, men siden lrerene nsker at jeg mter opp til timene er det snn det er blitt.

Jeg m rlig innrmme at de dagene jeg m ha han med p skolen krever utrolig mye av meg, bde med planlegging og konsentrasjon. Lucas er som oftest kjempegrei p skolen, men krever uansett sitt. Men uansett hvor sliten jeg er enkelte dager, s fles det ikke umulig, og jeg trives p skolen hvor jeg fr vre litt mer sosial og vre blandt folk igjen. Jeg har noen kjempefine klasser, og ingen virker ha noe imot at jeg har med Lucas, noe jeg virkelig setter pris p. Lrerene har ogs vrt veldig positive til at jeg har han med meg p skolen.

Jeg hper egentlig bare at det fortsetter g bra ha med Lucas p skolen frem til jul, ogs fr vi krysse fingrene for at vi fr barnehageplass etter jul!

Jeg vil ogs bare tilfye at jeg er utrolig takknemlig for at jeg har s utrolig gode venner og familie som hjelper meg passe Lucas s jeg fr fullfrt dette siste ret! Dere er fantastiske. Og at noen tilogmed bruker fritimene sine p hjelpe meg er... ja, veldig snilt!


Hper dere fikk svar p ting dere lurte p. Hvis det er noe mer dere lurer p er det bare sprre :)








Blogges!

vokser og utvikler seg som bare det

Lucas er n snart hele 6 mneder gammel, og han vokser og utvikler seg i rekordfart! N er han kommet seg opp p alle fire, og neste steg for han n er bevege seg fremover p alle fire. Han kommer seg fremover lett som bare det, men ligger enda p magen nr han ler seg fremover. Blir s utrolig stolt av han, og synes han er kjempeflink!

Han tar ogs smokken bare mer og mer n, og det gjr ting s mye lettere! Skjnner hvorfor folk vil at ungene sine skal bruke smokke for si d snn. Lucas brukte 5!! min p legge seg ned lukke ynene nr han hadde smokken. s han sovnet litt over seks idag han. Vanligvis bruker han hvertfall en halvtime p svne nr han ikke har smokken.

her er noen bilder jeg tok idag<3










Blogges!

2 mneders fotografering (del 2)





















































Snn, det var de bildene jeg valgte dele med dere :) er mange flere, men det var disse jeg likte best. Og igjen m jeg bare si at jeg ble superfornyd med bildene:)



Blogges!




2 mneders fotografering (del 1)

I midten av Mai var vi og fikk tatt litt bilder i et studio av ei som er hobbyfotograf. Har ikke delt bildene p bloggen enda, s tenkte jeg skulle vise dere noen av dem. Ble ihvertfall kjempefornyd!






























Hva syns dere om bildene?











My brain said "no", and my heart said "yes"

Vi alle har vell vrt i den situasjonen hvor hjernen din forteller deg at dette br du ikke gjre, mens hjertet ditt sier det motsatte. Men nr du var i denne situasjonen.. hva valgte du til slutt gjre? Valgte du det som var det "smarteste", eller fulgte du hjertet ditt?






Jeg var selv i denne situasjonen for ett r siden da jeg fant ut jeg var gravid,og mtte ta et ekstremt stort valg som kom til pvirke resten av mitt liv. Som jeg har fortalt fr, s satt jeg meg ned og skrev positive punkter med ta abort og positive punkter med beholde. Og jeg m rlig innrmme at listen over positive ting med ta abort, var den lengste. Prvde fortvilt finne masse positivt med beholde fordi det var det jeg nsket, men p den tiden klarte jeg det ikke. Skulle jeg ha skrevet en liste idag derimot, hadde den blitt p flere sider. Men slik var det ikke i fjor. Den gang stod jeg der med en sterk morsflelse og ville beholde, men hodet mitt fortalte meg stadig hvor feil det ville vre beholde barnet. For det frste, var jeg ikke ilag med barnefaren lengre, og bli alenemamma kom til bli tungt. For det andre, hadde jeg ikke gjort ferdig utdanninga, og hadde en god del utdanning igjen fr jeg kom til f faste inntekter. For det tredje, hadde jeg en hest jeg for "alt" i verden ikke ville selge. For det fjerde, mtte jeg gi opp tenrene, friheten, alkoholen, festingen, ansvarslsheten og ikke minst latskapen. Jeg hadde mtte bli voksen, s alt for tidlig.

Teoretisk sett ville det vell kanskje vrt best tatt abort? bare fjernet problemet fr det i det hele tatt ble ett problem? Jeg forstr hvorfor enkelte ikke klarer forts hvorfor jeg tok det valget jeg tok, men sannheten er at jeg valgte ikke utfra det som var det mest logiske. Jeg valgte flge hjertet. Og vet dere hva? Det er det beste valget jeg noen gang har tatt!














Blogges!

I blogg to express, not to impress




Har i det siste sittet tenkt litt p hvorfor jeg aldri blogger mer. Under svangerskapet blogget jeg masse, og virkelig elsket skrive blogg og legge ut bilder av magen. Men etter at Lucas kom til verden har det blitt bare mindre og mindre innlegg, og fler innleggene har vrt litt ugjennomtenkte innlegg bare for hive ut noe til dere lesere.

Her om dagen kom jeg plutselig over det frste innlegget jeg skrev p bloggen, "I blogg to express, not to impress", og inns vell da at dette var grunnen til at jeg aldri flte for blogge mer. Kan sitte og tenke igjennom innlegg jeg kan skrive, men fr meg aldri til gidde gjre det. Som jeg har fortalt fr, s var svangerskapet en ganske tff tid for meg, og jeg hadde masse flelser og tanker jeg trengte f ut. Bloggen hjalp meg p s mange mter, og det var frst etter jeg begynte blogge at ting begynte g oppover igjen.

Etter Lucas ble fdt har jeg rett og slett bare levd i en stor lykkerusboble. Jeg elsker vre mamma til Lucas, og jeg elsker livet hyere enn jeg noen gang har gjort fr.






Bloggen har vrt ett fint sted for meg uttrykke meg selv og mine flelser, men n som livet smiler til meg hver dag s fler jeg liksom ikke for uttrykke meg p bloggen lengre. Orker ikke sitte skrive til dere lesere hver dag om hvor lykkelig jeg er, nr jeg heller kan kose meg med gutten min som er den som gjr meg lykkelig. Og i bunn og grunn er det ikke p grunn av dere lesere at jeg begynte skrive blogg. Missforst meg rett, jeg er evig takknemlig for alle leserene jeg har hatt, men til syvende og sist, s var det for min egen del jeg begynte blogge.

Jeg kommer til fortsette slenge ut noen innlegg avogtil, men blir ikke noe fast blogging med mindre jeg trenger bloggen for uttrykke meg.





Storgutten min har blitt 5 mnd allerede!


Takk til alle dere faste lesere som har fulgt oss hele veien. Dere er fantastiske, og er alltid koselig hre at folk leser bloggen min.

Fineste Prinsen min (bilder)

Tenkte jeg skulle legge ut litt bilder fra de siste dagene av verdens beste og nydeligste snn<3






























Blogges!


en ny start?

Fra jeg skrev innlegget "p tide pne kjeften!" har det skjedd drastiske endringer. Farmoren til Lucas forklarte seg hvorfor det har vrt som det har vrt, og vi har ftt ordnet opp. For noen dager siden var jeg og lucas mtte barnefaren og familien hans. Var kjempekoselig, og vi fikk pratet ut om ting. Jeg er fremdeles skuffet over at barnefaren reiser fra Lucas, men tror det vil g bra uansett, og barnefaren har allerede vrt p besk en gang etter at vi mttes.

Det har vrt mye som har skjedd, og jeg har vrt veldig fortvilt, men noen ganger m man se forbi ting om har skjedd og tenke p det beste for barna sine. Jeg vet barnefaren ikke har vrt en s bra far for Lucas, men han har uansett prvd, og jeg vet at hvis jeg plutselig skulle stilt meg opp vrt drittsekk mot pappan til Lucas og farmoren pga det som har skjedd, s hadde det ikke kommet Lucas noe tilgode.

Hper bare det fortsetter i denne retningen, ogs skal jeg prve og glemme alt som har skjedd, og heller tenke p Lucas sitt beste :)




Blogges!

Lucas 4 mnd!




et barn p 4 mnd skal kunne:

- lfte hodet nr det ligger p mage ved hjelp av hender og ftter.Dette har han gjort lenge n
- rulle fra mage til ryggN ruller han bde fra mage til rygg og rygg til mage :) (rygg til mage begynte han med nr han var 2 mnd)
- pne hendene sine helt (de har vrt knyttet fr)gjort lenge
- utforske ting med hender og munnJa absolutt alt skal utforskes og puttes i munnen.

Lucas har blitt s stor n at det nesten er skummelt. Lille nurket mitt blir alt for fort stor. Han kan s mye n og er blitt s sterk at det er helt utrolig. Synes forskjellen p nr han var 3 mnd og n er den mest dramatiske forskjellen. Han har virkelig bare poff ftt s sykt mye personlighet og egene meninger. Han er en skikkelig solstrle, men kan ogs virkelig si ifra hvis han ikke er fornyd. Han har ogs begynt strekke seg etter alt som ligger p bordet og snt. Og hvis vi spiser eller drikker noe, blir han kjempesint for at han ikke fr smake. Han vil smake p alt og gjre alt det vi gjr. Han er ikke s veldig glad i leke alene, og vil ha oppmerksomhet hele tiden. Han er spesielt glad i st, og er ofte veldig lite interrisert i sitte. Og ligge p rygg er kjedelig, s derfor ruller han til magen hele tiden. Ogs blir han sint nr han kommer p magen fordi han ikke kommer seg frem. Heldigvis har han nylig funnet ut at det gr ann legge ned hode og hvile det litt. Itillegg har han begynt ta fttene skikkelig under seg, og rumpa rett opp i lufta. Skikkelig snodig se p, Er vel ikke s altfor lenge fr denne lille gutten begynner krabbe/le seg fremover.




Dagene med denne gutten er virkelig bare perfekt, og jeg gleder meg til tiden fremover med enda mer utvikling! Er litt trist at han blir s fort stor, men er likevell artig se utviklingen hans :)

M bare legge med noen fakta om hva ett barn p 5 mnd skal kunne ogs, for Lucas kan det meste der ogs.

et barn p 5 mnd skal kunne:


- klare sitte med sttteDette kan han godt, og klarer ogs st med sttte.
- skal kunne dra seg selv opp nr du drar de i hendene fra liggende stillingDette har han kunnet lenge, og klarer dra seg rett opp i stende stilling ogs.
- oppdage fttene sineHan har ligget tatt og spist p trne sine siden han var 3 mnd gammel. Han elsker det.
- strekke seg og gripe etter alt som er innen rekkevidde og smake p detja, absolutt alt skal rres og smakes p
- flytte en ting fra ene hnden til den andreDette er han ikke s flink til enda.
- leJa han ler masse hvis det er noe han syns er morsomt. verdens herligste latter!







Ble bare mobilbilder denne gangen, men skal ta noen speilrefleksbilder senere idag :)



blogges!

P tide pne kjeften!

Jeg har forskt ha forstelse og se ting fra deres side helt siden den dagen jeg fant ut jeg var gravid. Tiltross for skuffelser gang p gang har jeg unnskyldt han og prvd forst. Jeg hadde virkelig troen p at en gang skulle Lucas bety noe for pappan hans. En dag skulle han virkelig skjerpe seg og bli en god far for snnen sin. Men n har jeg ftt nok. Dette er s uforstelig som du fr det. Jeg har ikke ord.

Hele svangerskapet prvde jeg f kontakt med barnefaren til Lucas s vi kunne f pratet litt, og dette uten hell. 9 tunge og utfordrende mneder gikk jeg gravid og prvde alt jeg kunne for f vite barnefaren sitt ststed. Hadde han lyst ha kontakt med snnen sin? Moren til barnefaren hrte jeg heller ikke noe fra fr rett fr termin.

Verdens fineste gutt kom til verden 5.Mars, og hele familien min var i lykkerus. Vi sendte bilde til bde barnefaren og moren hans. Men fikk ikke en eneste gratulasjon eller noen ting fra farmoren. Ikke engang en kommentar p hvor nydelig han var. Barnefaren kom p besk to dager etter fdsel, dagen vi kom hjem fra sykehuset. Jeg tenkte at dette mtte vre det store vendepunktet. Igjen kom han p besk nr Lucas var rundt tre uker gammel. N begynte jeg virkelig f trua p at dette kom til ordne seg. Men like fort som det hadde begynt, ble det ogs slutt. Plutselig nr Lucas var 2 mnd gammel ville barnefar og moren hans ha farskapstest. Fikk melding fra moren til barnefaren at hun ikke ville treffe barnebarnet sitt fr farskapstesten var tatt. Greit at de ville ta farskapstest, men hvorfor vente s lenge med ta den? Jeg prvde igjen vre forstelsesfull og se det fra dere side. Det var ikke lett, men gjorde mitt beste.

S nrmet det seg dpen, og jeg inviterte s klart bde barnefaren og familien hans, men siden farskapstesten ikke var tatt var det bare barnefaren som kom i kirka p dpsdagen til Lucas. Jeg var s klart veldig takknemlig for det. Men dagene gikk, og jeg prvde f barnefar til komme p besk, men han kom aldri. S dro vi p ferie til Kreta i to uker, og imorgen er Lucas hele 4 mnd gammel. Farskapstesten var selvflgelig positiv.

Jeg har holdt troen p at det kanskje kom til endre seg n som farsskapstesten var tatt, men igr fikk jeg vite noe helt sjokkerende. Nemlig at barnefaren skal reise til utlandet ett par r for vre lrling.(han fr ikke lrlingplass her) Og han drar om 1 mnd. Han sier han kommer p besk i feriene.

Jeg ble rett og slett bare i sjokk, og skikkelig skuffet p Lucas sine vegne. Vet ikke helt hva som er verst. All den tiden og energien jeg har brukt p g hpe p at ting skulle ordne seg, ss har alt bare vrt bortkastet. Og Lucas som s vidt kommer til kjenne sin far nr han er to r gammel.

Fler meg plutselig bare helt alene. Det var en ting ha foreldreansvaret alene, men n fler jeg at jeg kommer til vre den eneste forelderen til Lucas resten av livet hans. Fler ikke han har noen pappa lengre.

Jeg klarer bare ikke forst hvordan noen klarer reise fra ungen sin p den mten. Lucas er verdens nydeligste og herligste gutt, og at pappan og farmoren ikke bryr seg mer enn de har gjort er bare helt uforstelig for meg. Ingen av de har skrevet noe p facebook om snnen/barnebarnet sitt. Det er som om han ikke eksisterer. De har ikke engang likt eller kommentert bilder jeg har lagt ut av Lucas. Ikke et eneste bilde.

Jeg er s dritt lei n at jeg bare mtte f dette ut. Barnefaren og moren hans blir nok ikke srlig glad, men nok fr vre nok. n har jeg gtt vrt frustrert og fortvilt i kjempelang tid, og har virkelig behov for f ut litt frustrasjon!





Blogges!

Tung dag



Dette har vrt en ganske tung og slitsom dag. Vknet til masse regn, og med en forskjlelse som var blitt verre. Har bare flt at kroppen min ikke har hengt helt med idag, og har bare hatt lyst legge meg nedp sove. Men som alenemamma er det ikke bare legge seg nr man fler for det. Lucas krever mye oppmerksomhet om dagene, og skal bli lekt med hele tiden. Og de tre kvarterene han tar seg en dupp gjr meg ikke akkurat s veldig uthvilt til han vkner igjen. Heldigvis for meg er han hvertfall blid som dagen er lang!

Er ogs s mye tull som har skjedd den siste uken, som rett og slett bare gjr meg lei fordi jeg ikke forstr noen ting..

Jepp.. Men nok sutring, nu skal vi ta kveld og hp p en lettere dag imorgen:)



Blogges!

4 mnd og kan st!



Lucas er blitt s stor sterk at det er helt utrolig. Det er helt sykt se p utviklingen hans! Han er snart 4 mnd og klarer allerede st hvis han har noe sttte seg til. Han str ganske lenge i tillegg. S klart kommer han seg ikke opp dit selv enda, men han er jo trossalt bare 4 mnd gammel (snart). Han har ogs begynt rulle tilbake til rygg igjen fra mage! s n ruller han begge veier. Ruller ikke s mye til rygg enda, men det er fordi han bare vil ligge p magen og komme seg fremover. hihi.

Mtte bare skryte litt. Er s stolt over han<3


Blogges!

Bilder fra Kreta turen!

Tenkte jeg skulle legge ut noen bilder fra Kreta turen vi kom hjem fra for en uke siden :) Er mobilbilder da, s er litt drlig kvalitet.






















Blogges!








Prosjekt: f Lucas til sove i egen seng

Lucas har frem til n sovet i samme seng som meg. Jeg har valgt ha han i senga ilamme meg til skola var ferdig siden han sover best der, og jeg trengte energi til skolearbeid. Men n som det er blitt sommerferie har jeg tenkt f han i egen seng fr skolen begynner igjen p hsten.

Akkurat n ligger han faktisk i vugga si sover. Han pleier som regel ikke legge seg fr halv ti tiden(noen ganger elve), s er veldig fornyd! Dette blir frste natta i vugga, s er spent p hvordan natten blir. Han pleier sove hele natten nr han ligger med meg, men da har han puppen tilgjengelig hele tiden og bruker meg gjerne som sutt. Hehe. Brukte ca 1 time p f han til sove. Ikke verst det da.

Skal bli veldig godt nr han kan legge seg litt tidligere enn meg s jeg fr litt tid for meg selv p kveldene. Han er veldig oppmerksomhetssyk for tiden, s blir ganske sliten av holde p med han hele dagen.

Skal skrive oppdatering om hvordan det gr, s dere fr hre. Vil tro det gr ganske bra egentlig. Han er en snill liten gutt<3


ett gamelt bilde fra da han var bitte liten<3 verdens fineste!



Blogges!

Jeg klarte det!

Tiltross for at jeg har gtt gravid, hatt ett litt tungt r, og ftt verdens nydeligste gutt 5. Mars, s har jeg faktisk klart fullfre 2.ret p videregende med karakterer i alle fag! Jeg er super fornyd, og har tatt ferie med god samvittighet.

Da jeg fant ut jeg var gravid for ett r siden, var det frste jeg gjorde sende en mail til rdgiver sprre om hvordan alternativer jeg hadde med skolegang og om det vare muligheter for f nettbasert. Vi hadde ett mte etter skola hadde startet, og jeg fikk valget mellom to alternativer. Enten kunne jeg g frem til jul, for s ta et fri r bynne igjen etter neste jul, eller jeg kunne f ta det nettbasert. Rdgiveren hadde egentlig ikke tro p at jeg skulle klare ta alle fagene siden jeg itillegg har realfagene, men jeg var s motivert og fast bestemt p klare det uten ta frir. Fikk rd om velge ut noen fag, og ikke ta alle. Jeg sa meg vell egentlig enig i det, men tenkte prve se hvordan det gikk frst.

Frem til jul slet jeg endel med ryggen nr jeg satt s lenge p skolen, og itillegg slet jeg med depresjon. Karakterene var ikke helt topp. Etter jul hadde jeg ftt stoor mage, og var rimelig lei av g vente p lillegutt. var veldig lite med p skolen, og jobbet ikke s veldig mye med skolearbeid. Da Lucas Alexander kom til verden 5. Mars, 8 dager p overtid, lyste det opp ett nytt lys i meg og motivasjonen ble p topp. De tre frste ukene koset jeg meg bare med gutten min, fr jeg begynte s smtt med skolearbeid og prver. L p dette tidspunktet veldig langt etter alle de andre, s hadde veeldig mye ta igjen. Lest meg opp til prver p 1 uke som de andre hadde brukt mange uker p ve til. Og dette itillegg til en gutt som krevde veldig mye. De siste mnedene har vrt tunge og utrolig mye gjre. Fikk det veldig travelt med rekke alt s jeg kunne f karakter i alle fagene. Rakk det akkuratt! dagen fr vi dro p ferie tok jeg den siste prven. h deiilig var det!

Dette ret har vrt tungt p mange mter, men det har vrt det beste ret i mitt liv! Jeg har sttt p for klare det, men all ren gr egentlig til min mamma og alle lrerne mine. Mamma har passet Lucas s jeg har ftt gjort skolearbeid og avogtil kunne mtt opp p skolen. Hun har ogs kjrt meg fremogtilbake til skolen. Jeg hadde aldri klart det uten henne. Lrerne mine har ogs vrt fantastiske, og tilrettelagt alt til meg s jeg kunne f tatt prver og hatt innleveringer.

Det beste med at jeg har klart fullfrt dette ret med en liten baby, er at jeg fler ikke jeg har mistet noe tid med Lucas. Han har vrt frste prioritet hele tiden. Nr bestemoren hans har passet han har han som regel sovet, og det har bare vrt sm perioder om gangen. Jeg har p ingen mte flt at jeg har overlatt han til mamman min. Det er jeg som har hatt han, og hun som har hjulpet meg nr jeg har mtte vrt to timer p skolen eller vd litt til prver. Det er jeg som har hatt han om nettene, vknet med han, tatt mrrastellet, tatt kveldsstellet, og eller hatt ansvaret over han. Men mamman min har uansett vrt gull verd og hjulpet meg masse og kommet med gode rd.

Jeg er fornyd med reultatet og karakterene jeg har ftt, selvom de s klart ikke er helt topp. Men endte opp uten en eneste 2'er!


N har vi tatt sommerferie, og nettopp kommet hjem fra kreta. Lucas har koset seg masse!


Gleder meg til starte p 3. ret, og hper jeg fr litt nettbasert da ogs.






Blogges!

deilig sol + skolestress

Tenkte jeg skulle hive inn ett raskt innlegg fr jeg og Lucas legger oss. Han la seg s tidlig som klokken 19 idag, s er spent om han vkner og er lysvken midt p natta eller noe. Er jo ganske typisk det siden jeg har eksamen i morgen.

meen uansett.. Det er s heerlig vr for tiden, og vi har bare koset oss masse. Men har myye skolearbeid f gjort fr vi drar til syden om litt over en uke, s er litt stresset. Skal bli s sykt godt med sommerferie n!


tffingen med de nye solbrillan og inni solteltet sitt<3

Lucas ble dpt p sndag, og tenkte skrive ett lite innlegg om det senere, men sprs om jeg fr tid, for har sykt mye gjre fr jeg drar til syden. Oppkjring, 3mnd kontroll og en haug med skolearbeid. itillegg skal vi vist sette opp gjerdet til hestene i helgen. Men det jeg egentlig skulle si var at dpsdagen hans var helt fantastisk! vi koste oss kjempemye :) her er litt bilder fra dagen:









da kryp vi til sengs<3

blogges!


Magen 10 uker etter fdsel




Har ikke ftt trent noe eller strammet opp magen, men begynner nrme meg mlet mitt p 65 kg n. Er ikke fornyd med kroppen min snn som den er n, men jeg skal nok bli fornyd en dag, og s lenge Lucas er grunnen til at kroppen min ikke ser s bra ut s kan jeg leve med det<3


Blogges!


It's hard to stay strong when everything feels wrong


Det jeg n skal fortelle er egentlig veldig personlig, og kun en person i denne verden vet om det. Jeg deler ikke dette med dere for at dere skal synes synd i meg eller noe, men fordi jeg vil at folk skal skjnne hvorfor jeg oppfrte meg som jeg gjorde p den tiden. Noen har nok sett meg grte p skolen og lurt p hvorfor jeg grt. Andre har kanskje sett meg oppfre meg helt idiotisk med en syk latterkrampe eller noe og lurt p hva faen det feiler meg.

Sannheten er at svangerskapet mitt var langt ifra en dans p roser. Fysisk hadde jeg det helt fint, men psykisk derimot hadde jeg det ikke s bra.

Det hele begynte nr jeg var litt over 2 mneder p vei. Jeg hadde den sommeren nettopp blitt ilag igjen med han jeg hadde vrt ilag med i 1 r, men som ikke var faren til barnet i magen. Det var vanskelig for oss begge at det ikke var han som var faren, s i midten av august bestemte vi oss for g hver vr vei og avslutte forholdet for godt. Jeg fikk p nytt hjertet mitt knust. Jeg hadde vrt igjennom kjrlighetssorg fr, s viste det kom til g over etter hvert. Men dette viste seg ta en helt annen vending enn jeg hadde tenkt meg. Som lyn fra klar himmel la det seg ett mrke over meg. Det var som om jeg var i ett mrkt rom uten noen dr eller vinduer. Ingen vei ut. Noen kaller dette mrket for noe s fint som depresjon.

Hver dag var rene helvete. Jeg ville bare ligge i sengen min hele dagen hre p musikk. Jeg ville ikke snakke med noen, jeg ville bare vre helt alene. Ikke viste jeg hvorfor jeg var s lei meg heller. Jeg var kjempeglad for at jeg skulle bli mamma til en liten gutt, jeg hadde mange gode venner, min helt egen hest og verdens beste familie. Jeg hadde jo det perfekte livet, men fremdeles var jeg helt delagt innvendig.

Det er litt skummelt tenke tilbake p, men jeg grt faktisk hver eneste dag fra midten av august til slutten av november. Det gikk ikke en eneste dag uten at trene rant ukontrollerbart. Noen dager grt jeg meg gjennom hver eneste time hele dagen. Fra det yeblikket jeg stod opp til det yeblikket jeg falt i svn.




Jeg prvde hele tiden skjule trene s ingen skulle sprre meg hva det var, for helt rlig s viste jeg det ikke selv engang. Tror jeg klarte skjule det ganske bra, men de dagene hvor trene rant ukontrollerbart igjennom hele dagen var det veldig vanskelig skjule de p skolen. Har ikke tall p hvor mange ganger jeg gikk p do fordi jeg ikke klarte holde trene igjen.

En annen ting jeg enkelte dager gjorde for skjule at jeg var depresiv var at jeg begynte le ukontrollerbart. Dette m ha vrt utrolig irriterende for de vennene mine som mtte oppleve dager med en snn gal person. Men det var nok bare en forsvarsmekanisme fra min side.

Jeg var mange ganger bekymret over den lille i magen, og var redd for at det at jeg var s trist hele tiden skulle pvirke han. Prvde alt jeg kunne for f meg ut av depresjonen og se sola nr det var sol, men mrket hadde altfor stor makt over meg.

Etter ha vrt i depresjon en stund, ville jeg bare bort fra den mentale smerten jeg flte inni meg. Jeg ville bare g ut drikke meg dritings og vkne opp i ei grft eller noe. Dette kunne jeg s klart ikke gjre nr jeg hadde en liten baby inni meg. Jeg kunne aldri gjort noe lignende mot mitt eget barn.

Det kom til ett punkt hvor jeg ble s desperat etter fysisk smerte for lindre de mentale smertene at jeg nsket skade meg selv. Den konstante stemmen i hodet mitt som fortalte meg hvor stygg og ubrukelig jeg var, gjorde det ikke akkurat lettere. Jeg ville til slutt ikke eksistere mer. Jeg nsket ikke d, men jeg ville begynne leve igjen i stedet for og bare eksistere i dette mrket hullet eller hva jeg skal kalle det.

Noen kvelder var hardere enn andre, og jeg fikk vell det man kan kalle mentale sammenbrudd. Under disse sammenbruddene var det ekstremt vanskelig holde meg rolig og jeg var redd jeg kom til gjre noe jeg kom til angre p. Desperat etter f tilbake kontrollen prvde jeg f hjelp hos de to personene som jeg virkelig stolte p. Jeg nrmest skrek etter hjelp, men begge var for opptatt med egne ting. Da det ikke virket som om de kunne brydd seg mindre, ble det bare verre. Etter dette sluttet jeg helt med prve f hjelp. Jeg sluttet stole p folk og trakk meg unna folk. Jeg ville bare vre alene.




Hver dag nr jeg vknet nsket jeg ikke annet enn legge meg ned sove igjen, men jeg viste at n nr jeg skulle bli mamma mtte jeg f fullfrt skolen s jeg kunne f meg en ordentlig jobb senere. Jeg klarte derfor komme meg opp p skolen hver dag, noe jeg er veldig stolt over den dag i dag.

Jeg kom meg igjennom 3 og en halv mned i depresjon uten en eneste skramme. Hadde det ikke vrt for den lille i magen vet jeg ikke hvordan det kunne gtt, for hver dag var en kamp og det var den lille i magen som fikk meg til og aldri gi opp.

Jeg vil gjerne takke mine bestevenner Ester og Susanne for at dere alltid var der selv om jeg prvde s hardt jeg kunne skyve alle unna meg. Dere viste ikke om hvordan jeg hadde det innerst inne siden jeg aldri fortalte dere det, men dere var der for meg gjennom hele graviditeten, og det er jeg evig takknemlig for.

Jeg vil ogs si unnskyld til min kjre mamma for at jeg var en utrolig drlig datter p en tid hvor du kanskje trengte meg mest. Jeg var tom. Vet ikke hva mer jeg kan si enn det. Jeg hadde ikke energi til gjre mer enn det mest ndvendige. Jeg er s utrolig lei for at jeg gjorde ei vanskelig tid for deg enda vanskeligere enn den allerede var. Jeg elsker deg, mamman min<3

Jeg kom meg heldigvis ut av depresjonen i god tid fr Lucas kom til verden, og er n verdens lykkeligste mamma. Det har vrt et tungt skoler, men jobber p spreng for f karakter i alle fag.



Stem p Lucas Alexander!

Hadde blitt veldig glad om du tok deg tid til stemme p gullgutten min som EasyTran babyen 2013 :D

Trykk HER





Tusen takk !

Bloges

Rykter + farsskapstest

Det gr tydeligvis rykter om at det er TRE alternative fedre til Lucas, og jeg lurer veldig p hvor folk fr det fra. Er vel ikke noen andre enn meg selv som vet best hvem som er pappan til Lucas? Man kan vell si at hvis dette hadde vrt tilfellet hadde jeg vrt utro med to stk p veldig kort tid, noe som de som kjenner meg vet er lite sannsynlig. Pappan til Lucas har n skt om farsskapstest, s da fr vi ihvertfall den saken ut av verden.

Mtte bare f ut litt frustrasjon, og n vet dere ihvertfall at de ryktene er bare rykter og jeg er helt sikker p hvem som er pappan til Lucas.




Blogges!

Tivoli - drlig mamma?

I gr fant jeg plutselig ut p kvelden at jeg hadde lyst til bli med vennene mine p tivoliet som nettopp hadde pnet. Syntes jo egentlig det er for tidlig forlate Lucas p kvelds tid nr han bare er 2 mnd gammel, men siden det var s nydelig vr og bestemoren til Lucas sa hun kunne passe han, s ble det til at jeg dro likevelll. Var veldig usikker p om det kom til g bra, siden han liker s godt ligge p puppen min kose p kveldene. Han sliter med sovne uten puppen, og siden vi dro s sent kunne det bli ett problem. Men vi tok n bussen til byen halv tte. Vi hadde det rgy og tok masse karuseller. Stemmen min var helt delagt nr vi var ferdig, og jeg var kvalm som bare det. Den siste tiden vi var der s jeg p klokken hele tiden fordi jeg var s redd for miste bussen hjem. Hadde jeg gjort det hadde jeg flt meg som verdens verste mamma! Heldigvis rakk vi bussen som gikk klokken ti, og jeg var vell hjemme til god gutten min halv 11. Det ble nok litt i seneste laget for Lucas, for han var stup trtt nr jeg kom hjem. Men alt i alt hadde det gtt helt greit med han den stunden jeg var borte, men skulle nok tatt bussen hjem en time tidligere.

Det var veldig godt komme seg ut med vennene mine igjen, men ogs veldig godt komme hjem til prinsen min<3 Fikk oss ei god natt svn i natt og var vken en liten stund fra halv tte til kvart p ni fr vi sov videre til halv tolv! Deilig :D

N skal vi snart kose oss med god middag og kake siden storessteren min har bursdag idag :)



gullet mitt<3


Blogges!

Jeg vil blogge igjen



Jeg har ikke blogget p kjempe lenge n, men har veldig lyst begynne blogge litt mer igjen. Har en del skolearbeid som m prioriteres, men skal nok alltids f tid til skrive litt p bloggen ogs. P den tiden jeg ikke har blogget har Lucas bare vokst og vokst, og utviklet seg masse! Han er blitt hele to mneder og veier n over 6 kg:D skikkelig god og rund, og helsesster ble imponert over at jeg hadde ftt han s god og rund p bare amming. Han har ogs blitt veldig sterk i hele kroppen, og er blitt en veldig aktiv liten gutt. Itillegg har han oppdaget stemmen sin, og prater og roper i ett sett. N griper han ogs i lekene sine og prver putte dem i munnen. Utviklingen hans er ganske utrolig og han er en ordentlig blidgutt som smiler hele dagen<3 Men n skal jeg legge bort mobiln og legge meg sove med prinsen min<3 s fr vi se om d blir noe mer blogging fremover.

Sliten og lykkelig




Sliten og lykkelig vil jeg si er de to ordene som beskriver mammarollen ganske godt. Ihvertfall for meg. Det kan vre ganske tungt til tider nr Lucas hele tiden skal ha oppmerksomhet, bli brt p, sitte i fanget, sove i fanget eller ligge p puppen hele dagen, men guu for en lykke det er vre mamma! Alt det tunge med han, er s verdt det. Den boblende gleden du kjenner inni deg nr barnet ditt smiler til deg, ser p deg eller prver prate til deg er bare helt fantastisk. Det kan egentlig ikke beskrives med ord.

Etter en natt med drlig svn, str jeg alltid opp med ett smil om munnen, for med Lucas ilamme meg, kan jeg ikke annet enn smile av lykke. Han er s nydelig og fantastisk at jeg nesten fler at han er for bra til vre min. Tenk.. min egen snn<3

Jeg er s lykkelig for tiden at jeg fler meg nesten litt egoistisk som fr oppleve s mye lykke. Kan ikke forestille meg ett liv uten han, og angrer ikke ett sekund p at jeg valgte ikke ta abort. Jeg har vrt igjennom litt av hvert for komme hit, men det har virkelig vrt verdt det. Han er helt perfekt!

N sitter jeg n her og er ganske sliten egentlig. Vi startet dagen idag klokken halv 8, etter en ganske bra natt. Vi tok mrrastellet, lekte litt, tok litt bilder og ammet fr vi klokken 9 trillet oss en liten tur s Lucas fikk sovet litt. Nr vi kom hjem igjen, lot jeg han sove p brystet mitt i hele 3 timer. S der satt jeg n ganske stuck og ikke fikk gjort noe fornuftig. Etter det lekte han litt, fikk litt mat og ble skiftet bleie p, fr vi klokken 14 dro til byen for ordne noe p NAV. Mamman min var med og passet han mens jeg var inne og fikk ordnet det jeg skulle ordne. Etter det dro vi i stallen s jeg fikk ordnet til hesten min, fr vi dro hjem igjen. Vi var vell hjemme i halv 4 tiden, og da spiste jeg og mamma litt middag. Etter jeg hadde spist satt jeg meg ned gjorde ferdig ei innlevering i historie. N er jeg nesten nettopp ferdig med den, og sitter n her i sofaen og er kjempe sliten. Ville egentlig trene litt idag, men vi fr se hvor sliten jeg er litt senere, for n orker jeg rett og slett ikke.

Er sliten, men har fordeom vrt en kjempefin dag :D







S stolt! <3



Herlig lrdagsmorgen

Klokken er n bare 10 og jeg og Lucas har allerede ftt gjort en god del. Vi stod opp litt fr 7 og tok mrrastellet, fr jeg gikk tok meg litt mat, mens Lucas l lekte seg p gulvet. Han storkoste seg og slo kjempemasse p den ene leken p lekestativet. Etter ha leket seg masse, var han klar for f litt mat. Etter at han hadde spist godt, begynte han bli litt trtt, s da tok jeg han bare i vogna og trillet en tur i finvret :) Var ute i en god time. N ligger Lucas leker seg igjen, og senere fr vi besk av bestevennina mi :) Vi har hatt en kjempefin start p dagen, s hper vi bare resten av dagen blir like bra :)

Ha ei fin helg alle sammen! :D



Lucas smiler!




Lucas begynte smile for noen dager siden, og han smiler bare mer og mer for hver dag som gr. Han er bare s utrolig herlig! Begynner nesten grte nr han ligger og smiler til meg. Jeg er s utrolig stolt av lille prinsen min, og elsker han over alt p jord.




Vi har ogs tatt opp lekestativet til han n, og han storkoser seg og leker masse :D Han kan ligge der alene i opptil 45 min om gangen. Det er veldig godt kunne legge han der og f gjort litt andre ting enn holde han med oppmerksomhet. Flinke lille Lucas!






Hverdagen vr + avslutte bloggingen?

Hverdagen vr er som oftest ganske rolig, men samtidig er det ganske umulig f gjort noe. Hadde faktisk ikke trodd det skulle bli s vanskelig f gjort ting med en liten i hus, men det er faktisk nesten umulig til tider. Hadde jeg ikke hatt mamman min som kunne passet han, hadde jeg veldig tvilsomt klart fullfre 2. ret p skolen. Jeg er s utrolig heldig som har henne!

Lucas er en veldig snill liten gutt, og han har heldigvis ikke ftt noe kolikk enda, men han kan fordeom vre ganske krevende p sitt vis. Kan vell egentlig takke meg selv for det, siden jeg kanskje har skjemt han litt bort. Han skal nemlig alltid vre i armene til noen, og dette bde nr han sover og nr han er vken. Og da kan dere kanskje se for dere hvor vanskelig det er f gjort noe? Han liker ikke ligge for seg selv mer enn snn 5-10 min nr han er vken, og nr han sover vkner han med engang vi legger han ifra oss.

Med en liten i hus m alt planlegges. Ting jeg fr tok som en selvflge, m n planlegges godt. Dette kan vre ting som ta en rask dusj, eller bare det f ordnet seg noe spise. N er det faktisk Lucas som bestemmer nr mamman hans skal f ta seg en dusj, eller f i seg litt mat, for hvis Lucas er sulten, m mamman bare vente. Den frste uken etter fdselen spiste jeg veldig lite om dagene. Jeg glemte rett og slett spise fordi jeg var s oppslukt av den nydelige prinsen min. N er jeg blitt flinkere til planlegge mltidene mine litt, s da er det bare legge han litt p gulvet, skynde seg og lage mat, og hive i seg maten fr han begynner klage og ska opp i fanget. Men det skal ogs nevnes at hvis mamman min har sttt opp, s holder hun han gjerne mens jeg fr laget meg litt mat og kanskje tatt meg en dusj.

Om natten synes jeg Lucas er ganske grei. Han sover som oftest 3-4 timer fr han skal ha litt mat, ogs sover han snn 3 timer til fr han som oftest er lys vken og klar for st opp. Synes 6 timer med svn er helt greit. Men en ting som er litt slitsomt med Lucas er at han hele tiden skal bruke puppen min som smokke for sovne, og noen ganger vil han sove med den hele natten. Og trtt som jeg er lar jeg han bare gjre det. Snn er han ogs p dagen nr han blir trtt. Vi har prvd gitt han smokken, men han tar den bare avogtil. Tenker n at jeg m prve venne han av det bruke puppen min som smokk for sovne, for det kan bli ganske slitsomt, og enda vanskeligere f gjort ting.

Nr det kommer til skole, s er det utrolig mye gjre siden jeg henger litt etter de andre. Det f tid til det gr ganske greit siden mamman min kan passe han nr jeg skal gjre skolearbeid, men nr jeg er alene derimot er det nrmest umulig f gjort noe med mindre han finner ut at han kan sove litt i vuggen sin(noe som er ganske sjeldent). Men det aller verste er vell finne energien og motivasjonen til sette seg ned med lekser den lille stunda jeg fr tid til gjre det. Og tanken om at han sikkert vil ha mat snart, fr meg ganske ukonsentrert. Uansett hper jeg at jeg klarer holde ut den siste tiden fr sommerferien og at jeg fr godkjent ret.

Og til de som ikke viste det, s tar jeg skolen nettbasert. Alts gjr jeg omtrent det samme som de p skolen, bare at jeg gjr det hjemme alene. Jeg er p skolen og tar prver og slikt, og er med i enkelte timer, men utenom det jobber jeg hjemme.

ha en liten baby, og g skole samtidig er tungt, men det er ikke det eneste som opptar dagene mine. Har jo ogs en helt egen hest ta vare p. Og det ha hest innebrer mye ansvar og arbeid. Det innebrer bde mkke skit, ordne mat, ta foringer(bde morgen og kveld) og ellers stell og mosjon av hesten. Kan vell takke mamma og pappa for at jeg enda har hesten min, for uten dem hadde det aldri gtt.

Med andre ord har jeg mer enn nok gjr om dagene, og med bde baby, hest og skole har jeg utrolig mye ansvar. Synes det er veldig digg ha s mye ansvar, men samtidig veldig skummelt. Man skal jo ikke ta p seg for mye ansvar heller..

Nr n alt dette er sagt, m jeg bare si at livet som mamma er helt fantastisk. Har aldri flt s mye kjrlighet for noen fr. Jeg kan sitte beundre den nydelige lille prinsen min hele dagen. Jeg er s stolt av han, og elsker han over alt p jord!

Det er s herlig og sitte prate og kose med han. Han er s herlig og blid. Han smiler ogs mer og mer for hver dag!

Dagene vre er helt fantastiske, og vi koser oss masse, men er mye gjre og mye tenke p, s bloggen har jeg rett og slett ikke ftt tid til den siste uken. Er nesten s jeg vurderer avslutte bloggen siden jeg fler jeg aldri fr tid til den. Jeg fr ganske drlig samvittighet nr jeg ikke har skrevet p en uke, men fremdeles er det nesten 100 stk som er innom bloggen min hver dag for se om jeg har skrevet noe. Skjnner egentlig ikke hvorfor dere gidder lese bloggen lengre. Jeg skriver jo sjeldent noen ordentlige og brae innlegg lengre. Jeg har en haug med innlegg i hodet som jeg har hatt lyst skrive, men jeg fr liksom aldri tid til sette meg ned skrive de. For de gangene jeg fr mamman min til passe Lucas, m jeg jo prioritere skolearbeid.








Men n skal jeg hive meg rundt f gjort litt lekser fr Lucas skal ha litt mat :) Blogges!

hits