Barnefaren.

Har nevnt p bloggen at jeg og barnefaren ikke var sammen da jeg fant ut at jeg var gravid. Tenkte fortelle litt om hvordan det er mellom oss n og hva jeg fler rundt denne situasjonen.

Som jeg har nevnt fr hadde jeg bare vrt ilag med barnefaren i 1 mnd fr jeg gjorde det slutt og fant ut bare en uke etterp at jeg var gravid. Itillegg s var vi mest bare ilag i helgene, s med andre ord kjente jeg han ikke s veldig godt. Da jeg fant ut jeg var gravid ble jeg kjemperedd. Redd for at snnen min ikke kom til kjenne sin egen far, og redd for at jeg kom til bli ndt til dele omsorgen med barnefaren. Barnefaren ville s klart jeg skulle ta abort, men nr jeg pratet med han noen uker etter jeg fant ut jeg var gravid, sa han at han ville ha kontakt med ungen. Dette var i juli engang tror jeg.

Noen uker senere en natt hadde jeg en utrolig ukoselig samtale med barnefaren(sammen med flere av sine venner) over facebook, hvor jeg ble rakket ned p s det suste. Frst mtte jeg bare le, for de kom med s mye usakelig og utrolig latterlige kommentarer. De sa jeg aldri kom til klare ta meg av en unge og at jeg ikke hadde peiling p hva jeg gikk til. Jeg dela livet mitt og dela ogs barnefaren sitt liv. Jeg kom til ende opp med en trasig jobb p rema 1000, og om det ikke hadde vrt nok skulle barnefaren f all foreldrerett til barnet, og det var ikke noe problem fordi han hadde bedre konomi enn meg og var over 18 r. Jeg ble ogs iflge han gravid med vilje.
Etter en stund med f masse dritt slengt til meg, brt jeg sammen. Jeg skrek hele den natten.

Selv etter denne ukoselige hendelsen vil jeg s klart at snnen min skal ha kontakt med faren sin, s jeg har prvd f pratet med barnefaren og spurt om vi kunne mtes og prate om hvordan det blir nr lillegullet er her, men dette har vrt uten hell. Han har sagt at vi kan mtes slikt, men det har aldri skjedd. Han sier han ikke har tid. Vi har flere ganger avtalt dag og hvor vi skal mtes, men nr dagen er der, m JEG sprre om vi skulle mtes eller ikke, og da fr jeg beskjed om at han ikke fr det til. Blir ganske lei nr dette skjer s mange ganger. Jeg prver alt for f til at vi kan mtes. sier jeg kan nr som helst og at han bare skal gi beskjed, men det hjelper ikke i det hele tatt.

Hvis det er noen som virkelig kan gjre meg sint, s er det barnefaren. Jeg tror sinnet mest kommer av at jeg er redd. Redd for at en person jeg ikke kjenner skal gjre snnen min noe. Han blir nok helt sikkert ikke gjre noe, men jeg kjenner han jo nesten ikke. Jeg blir kjempe frustrert over at jeg ikke har ftt pratet med barnefaren siden jeg var bare noen f uker p vei, og n er det bare 3 mneder til lillegull er her. Jeg vet liksom ingenting av hva som kommer til skje nr lillegull kommer, og det skremmer meg. Men det jeg n vet er at jeg har 100% omsorg for lillegull s lenge jeg nsker det, og det er veldig betryggende vite.

Jeg har egentlig gitt opp prve f mte barnefaren og prate med han, men det plager meg at snnen min mest sannsynlig ikke fr kjenne sin egen far. Jo, barnefaren sier han vil ha kontakt med lillegull, men nr han ikke har tid til mtes for prate og det har n gtt 5-6 mnd(?), hvordan i all verden skal han da f "tid" til mte snnen sin?

Jeg mener ikke dmme han, for han har sikkert sine grunner til at vi ikke har ftt mttes og det har sikkert ikke vrt lett for han heller f vite at han skal ha en snn med ei jente han knapt kjenner. Men dette er da hvordan jeg fler det rundt denne situasjonen.

Hper barnefaren tar seg sammen nr lillegutt er her, for jeg nsker virkelig at lillegutt skal kjenne sin egen far, MEN hvis han begynner si at han skal komme mte lillegutt, men stadig vekk ikke kommer, slik han har gjort med meg n lenge, s er det virkelig ikke en situasjon jeg nsker, da kan heller barnefaren bare leve sitt liv og la oss vre i fred, s slipper lillegutt bli skuffet over at faren ikke kommer.











15 kommentarer

Helene H. Vinnes

01.12.2012 kl.16:32

Hei! For en fin blogg du har! Jeg har en link konkurranse p bloggen , og trekker vinner nummer 2 i morgen. Ta gjerne en tur innom delta !

sexy gutt

01.12.2012 kl.16:55

Jeg synes at du e flink og ikke glem sterk... hper at kommer til g bra med deg<3

01.12.2012 kl.17:11

Barnefaren er nok ganske umoden, og lite klar over sin rolle. Blir noe annet for deg som fler livet i magen din :-) Har du snakket med barnefarens foreldre? Kanskje du kan f noe sttte der, og at gjennom dem er det mulig opprettholde en fin kontakt.

Barnefaren burde vrt med p ultralyd og ftt kjent p livet i magen din, da har han kanskje ftt en annet forhold til sin lille ufdte snn :-) Lykke til videre..

karinaoglillegutt

01.12.2012 kl.17:18

Anonym: Ja er enig i at d kanskje ikke er gtt helt opp for han. Har ikke pratet med foreldrene da jeg ikke kjenner dem og mener kanskje de skulle tatt kontakt selv? ha med en person jeg ikke kjenner p ultralyd nr han har oppfrt seg snn som han har er uaktuelt spesielt nr jeg ikke engang har ftt pratet med han.. men takk uansett :)

01.12.2012 kl.17:28

Ser at det ikke er noe srlig ha han med p ultralyd snn som forholdene er, s klandrer ikke deg for det alts :-) Bare tenker at har han tatt seg bryet med bli med s hadde han nok ftt et annet forhold til det. Skulle tro at foreldrene hans er intr i ha kontakt med barnebarnet sitt, men men. Folk er s forskjellig.. Synes du er tff, og det er vll verdt alt nr du holder den lille for frste gang..

karinaoglillegutt

01.12.2012 kl.17:32

Anonym: Ja hadde forholdene vrt bedre hadde jeg kanskje vurdert det;) Ja man skulle tro foreldrene ville ha kontakt med barnebarnet, men det kommer kanskje etterhvert:) Tusen takk:) ja det blir s absolutt verdt det<3 ser virkelig frem til f holde han for frste gang!

-

02.12.2012 kl.08:46

Koffer tok du ikke bare abort!? Da hadde du spart alt dette

karinaoglillegutt

02.12.2012 kl.08:55

-: Har skrevet et innlegg om koffer valgte behold ;) dessuten kommer alt d her til vr verdt d nr gullet mitt kommer<3

Elisabeth

02.12.2012 kl.21:41

Hei, Karina!

Tenkte jeg skulle stikke innom bloggen din :)

N kjenner jo ikke vi hverandre, og alt jeg visste om deg fr jeg gikk innom bloggen din var at du var den gravide jenta i engelskklassen, men etter ha lest mange innlegg her p bloggen din, s m jeg si at jeg syntes du er sterk og tff som gr gjennom dette :)

nsker deg all lykke med "lillegull" :)

karinaoglillegutt

02.12.2012 kl.22:49

Elisabeth: hehe, tusen takk :))

ester

03.12.2012 kl.08:24

<3<3 loveyou, alltid.

Du e s flink Karina, e superstolt over d.

karinaoglillegutt

03.12.2012 kl.09:25

ester: <33loveyou

viktoria

03.12.2012 kl.22:32

du e tff, karina! :) stolt a de <2

karinaoglillegutt

03.12.2012 kl.23:01

viktoria: Tusen takk du<3

Jane Christiansen

31.03.2013 kl.13:31

Hei, etter det jeg har lest dette innlegget, s syns ikke jeg at du i det hele tatt skal gi barnefaren lov mte ungen... Tenk at han prvde tvinge deg til abort, s plutselig snakka han om full foreldrerett snn at han kunne liksom ta ungen fra deg, du m ikke g p slik skremselspropaganda. Bare fordi han har jobb betyr ikke at han har 500.000 kr til en rettssak kjre deg. Du har full rett til nekte han mte ungen pga situasjonen i sin helhet, helt til han velger g gjennom domstola, noe han ikke kommer til gjre fordi det koster en del.

Jeg forstr at du syns at ungen burde bli kjent med faren sin, men etter min mening s syns jeg at det er bedre at ungen lever uten en far enn leve med en drittsekk... Hvis han virkelig hadde brydd seg, hvor i alle dage har han vrt gjennom hele svangerskapet ditt? Hvorfor i helvete kontakta ikke foreldrene hans deg? Jo, fordi de ga nemlig faen.. og jeg tviler at de er noe stolt over snnen sin som er s umoden som han er.

Bare fordi han betala barnebidrag og fr holde ungen gjr han ikke til en god far. En far ville alltid vrt der for ungen og ville behandle deg med respekt, og ikke utsette mtene 5 mndr frem, men bare dukker opp nr det passer for han?... Tenk deg litt om her frken, dette innlegget fra meg er ikke for sre deg, men for pne ynene dine at han kommer til g fra ungen til slutt nr han gr lei, det eneste han gjr er teste seg selv p ungen som en lekety/instrument, da er det like greit at du ikke pna drene for han igjen!

Hvis han virkelig er s rik som han og vennene hans prver fremstille, nekt han mte ungen - og la han g gjennom domstola, han som er tydeligvis millionr ;) du slipper betale for noe som helst, all kostnaden kommer til ligge p han uansett. For hvis han virkelig kommer til gjre dette, da vet du i det minste at han angrer p alt som har skjedd tidligere. Det barnefaren her glemmer at kvinner er frst prioritert her i Norge, barnefaren kommer til slutt, s det er fortsatt ingen muligheter for han ta ungen fra deg fordi han er ung selv, for det du kan gjre er bruke all bevis i retten det om abort, at han ikke mter opp, og alle grunna at han ikke kvalifiserer seg som far, og mangla av det meste ungen trenger; spesielt kjrlighet. S m ikke du tro p alt han sier til deg, han kommer til smiske, og stikke av etterp.. det er slik det hres ut som i flge innlegget ditt.

Tenk alt det du mtte g gjennom, du har gtt gravid 9 mndr - der han har aldri vrt for deg en gang, du mtte fde ungen - der han ikke stilte opp for deg heller, noe han faen ikke vet hvordan smertene fles heller... Du er tff nok hvis du viser finger til han - og gr, ikke spring etter han for slikke rva hans, vis heller at du klarer st p dine egne bein, og ungen klarer seg fint uten han. Du er ndt til stille krav til han, og ikke gi viljen hans uten at han m jobbe for det, da vet han hvordan han kan styre deg hvis du skal vre s snill.

I flge bloggen din, har jeg ftt inntrykk av at du er en god mor, og jeg mener at barnefaren fortjener ikke ungen. Du m glemme hva andre sier om deg, og heve deg over drittslenginga folk kommer med, det er ditt liv - ikke deres, de som er dine ekte venner kommer alltid til stille opp for deg, og det er tydelig at barnefaren ikke vet hva er beste for ungen. Nr han pressa deg til ta abort er det beste, da sier jo det meste. Han kommer ikke til forandre seg hvis det er virkelig det du tror, folk forandrer ikke seg p 1-2-3, det kommer til ta MANGE r, hvordan skal han klare oppdra ungen nr han er 14 r hodet selv? Det gr bare ikke... Jeg garanterer deg at nr ungen vokser opp kommer han til ta spora etter faren sin fordi du lot en drittsekk "oppdra" han. Finn deg heller en som respekterer deg, og en som vil elske ungen din uansett han ikke var planlagt, du klarer fint oppdra ungen uten barnefaren. Som sagt, still barnefaren krav hvis du lar han komme i nrheten!

Greit nok at penga spiller en del rolle i slike situasjoner, men av og til m du faktisk prioritere moral framfor det, det er bedre at du offra noe for ungen slik at han fr en bra framtid...en god fremtid med denne barnefaren kommer han aldri til f, jeg kjenner til mange slike typer. Jeg vil si lykke til deg, og hper du klarer deg, og fr den sttta du vil ha :) du virka som ei god jente! St p!

Hilsen,

Jane Christiansen

Skriv en ny kommentar

karinaoglillegutt

karinaoglillegutt

19, Bod

Jeg er ei jente p 18 r som er bosatt i lille Bod. 5.Mars 2013 fikk jeg min nydelige snn Lucas Alexander. Jeg er alenemamma og her p bloggen kan dere lese om graviditeten min, hverdagen min som ung alenemamma og veien mot f kroppen tilbake etter graviditeten :) Dere kan kontakte meg her p bloggen eller p e-post: Karina1995@hotmail.com.

Kategorier

Arkiv

hits