Barnefaren.

Har nevnt på bloggen at jeg og barnefaren ikke var sammen da jeg fant ut at jeg var gravid. Tenkte å fortelle litt om hvordan det er mellom oss nå og hva jeg føler rundt denne situasjonen.

 Som jeg har nevnt før hadde jeg bare vært ilag med barnefaren i 1 mnd før jeg gjorde det slutt og fant ut bare en uke etterpå at jeg var gravid. Itillegg så var vi mest bare ilag i helgene, så med andre ord kjente jeg han ikke så veldig godt. Da jeg fant ut jeg var gravid ble jeg kjemperedd. Redd for at sønnen min ikke kom til å kjenne sin egen far, og redd for at jeg kom til å bli nødt til å dele omsorgen med barnefaren. Barnefaren ville så klart jeg skulle ta abort, men når jeg pratet med han noen uker etter jeg fant ut jeg var gravid, sa han at han ville ha kontakt med ungen. Dette var i juli engang tror jeg. 

Noen uker senere en natt hadde jeg en utrolig ukoselig samtale med barnefaren(sammen med flere av sine venner) over facebook, hvor jeg ble rakket ned på så det suste. Først måtte jeg bare le, for de kom med så mye usakelig og utrolig latterlige kommentarer. De sa jeg aldri kom til å klare å ta meg av en unge og at jeg ikke hadde peiling på hva jeg gikk til. Jeg ødela livet mitt og ødela også barnefaren sitt liv. Jeg kom til å ende opp med  en trasig jobb på rema 1000, og om det ikke hadde vært nok skulle barnefaren få all foreldrerett til barnet, og det var ikke noe problem fordi han hadde bedre økonomi enn meg og var over 18 år. Jeg ble også ifølge han gravid med vilje.
Etter en stund med å få masse dritt slengt til meg, brøt jeg sammen. Jeg skrek hele den natten.

Selv etter denne ukoselige hendelsen vil jeg så klart at sønnen min skal ha kontakt med faren sin, så jeg har prøvd å få pratet med barnefaren og spurt om vi kunne møtes og prate om hvordan det blir når lillegullet er her, men dette har vært uten hell. Han har sagt at vi kan møtes å slikt, men det har aldri skjedd. Han sier han ikke har tid. Vi har flere ganger avtalt dag og hvor vi skal møtes, men når dagen er der, må JEG spørre om vi skulle møtes eller ikke, og da får jeg beskjed om at han ikke får det til. Blir ganske lei når dette skjer så mange ganger. Jeg prøver alt for å få til at vi kan møtes. sier jeg kan når som helst og at han bare skal gi beskjed, men det hjelper ikke i det hele tatt. 

Hvis det er noen som virkelig kan å gjøre meg sint, så er det barnefaren.  Jeg tror sinnet mest kommer av at jeg er redd. Redd for at en person jeg ikke kjenner skal gjøre sønnen min noe. Han blir nok helt sikkert ikke å gjøre noe, men jeg kjenner han jo nesten ikke. Jeg blir kjempe frustrert over at jeg ikke har fått pratet med barnefaren siden jeg var bare noen få uker på vei, og nå er det bare 3 måneder til lillegull er her. Jeg vet liksom ingenting av hva som kommer til å skje når lillegull kommer, og det skremmer meg. Men det jeg nå vet er at jeg har 100% omsorg for lillegull så lenge jeg ønsker det, og det er veldig betryggende å vite. 

Jeg har egentlig gitt opp å prøve å få møte barnefaren og prate med han, men det plager meg at sønnen min mest sannsynlig ikke får kjenne sin egen far. Jo, barnefaren sier han vil ha kontakt med lillegull, men når han ikke har tid til å møtes for å prate og det har nå gått 5-6 mnd(?), hvordan i all verden skal han da få "tid" til å møte sønnen sin?

Jeg mener ikke å dømme han, for han har sikkert sine grunner til at vi ikke har fått møttes og det har sikkert ikke vært lett for han heller å få vite at han skal ha en sønn med ei jente han knapt kjenner. Men dette er da hvordan jeg føler det rundt denne situasjonen.

Håper barnefaren tar seg sammen når lillegutt er her, for jeg ønsker virkelig at lillegutt skal kjenne sin egen far, MEN hvis han begynner å si at han skal komme å møte lillegutt, men stadig vekk ikke kommer, slik han har gjort med meg nå lenge, så er det virkelig ikke en situasjon jeg ønsker, da kan heller barnefaren bare leve sitt liv og la oss være i fred, så slipper lillegutt å bli skuffet over at faren ikke kommer.











 

15 kommentarer

Helene H. Vinnes

01.12.2012 kl.16:32

Hei! For en fin blogg du har! Jeg har en link konkurranse på bloggen , og trekker vinner nummer 2 i morgen. Ta gjerne en tur innom å delta !

sexy gutt

01.12.2012 kl.16:55

Jeg synes at du e flink og ikke glem sterk... håper at kommer til å gå bra med deg<3

01.12.2012 kl.17:11

Barnefaren er nok ganske umoden, og lite klar over sin rolle. Blir noe annet for deg som føler livet i magen din :-) Har du snakket med barnefarens foreldre? Kanskje du kan få noe støtte der, og at gjennom dem er det mulig å opprettholde en fin kontakt.

Barnefaren burde vært med på ultralyd og fått kjent på livet i magen din, da har han kanskje fått en annet forhold til sin lille ufødte sønn :-) Lykke til videre..

karinaoglillegutt

01.12.2012 kl.17:18

Anonym: Ja er enig i at d kanskje ikke er gått helt opp for han. Har ikke pratet med foreldrene da jeg ikke kjenner dem og mener kanskje de skulle tatt kontakt selv? Å ha med en person jeg ikke kjenner på ultralyd når han har oppført seg sånn som han har er uaktuelt spesielt når jeg ikke engang har fått pratet med han.. men takk uansett :)

01.12.2012 kl.17:28

Ser at det ikke er noe særlig å ha han med på ultralyd sånn som forholdene er, så klandrer ikke deg for det altså :-) Bare tenker at har han tatt seg bryet med å bli med så hadde han nok fått et annet forhold til det. Skulle tro at foreldrene hans er intr i å ha kontakt med barnebarnet sitt, men men. Folk er så forskjellig.. Synes du er tøff, og det er væll verdt alt når du holder den lille for første gang..

karinaoglillegutt

01.12.2012 kl.17:32

Anonym: Ja hadde forholdene vært bedre hadde jeg kanskje vurdert det;) Ja man skulle tro foreldrene ville ha kontakt med barnebarnet, men det kommer kanskje etterhvert:) Tusen takk:) ja det blir så absolutt verdt det<3 ser virkelig frem til å få holde han for første gang!

-

02.12.2012 kl.08:46

Koffer tok du ikke bare abort!? Da hadde du spart alt dette

karinaoglillegutt

02.12.2012 kl.08:55

-: Har skrevet et innlegg om koffer æ valgte å behold ;) dessuten kommer alt d her til å vær verdt d når gullet mitt kommer<3

Elisabeth

02.12.2012 kl.21:41

Hei, Karina!

Tenkte jeg skulle stikke innom bloggen din :)

Nå kjenner jo ikke vi hverandre, og alt jeg visste om deg før jeg gikk innom bloggen din var at du var den gravide jenta i engelskklassen, men etter å ha lest mange innlegg her på bloggen din, så må jeg si at jeg syntes du er sterk og tøff som går gjennom dette :)

Ønsker deg all lykke med "lillegull" :)

karinaoglillegutt

02.12.2012 kl.22:49

Elisabeth: hehe, tusen takk :))

ester

03.12.2012 kl.08:24

<3<3 loveyou, alltid.

Du e så flink Karina, e superstolt over dæ.

karinaoglillegutt

03.12.2012 kl.09:25

ester: <33loveyou

viktoria

03.12.2012 kl.22:32

du e tøff, karina! :) stolt a de <2

karinaoglillegutt

03.12.2012 kl.23:01

viktoria: Tusen takk du<3

Jane Christiansen

31.03.2013 kl.13:31

Hei, etter det jeg har lest dette innlegget, så syns ikke jeg at du i det hele tatt skal gi barnefaren lov å møte ungen... Tenk at han prøvde å tvinge deg til abort, så plutselig snakka han om full foreldrerett sånn at han kunne liksom ta ungen fra deg, du må ikke gå på slik skremselspropaganda. Bare fordi han har jobb betyr ikke at han har 500.000 kr til en rettssak kjære deg. Du har full rett til å nekte han å møte ungen pga situasjonen i sin helhet, helt til han velger å gå gjennom domstola, noe han ikke kommer til å gjøre fordi det koster en del.

Jeg forstår at du syns at ungen burde bli kjent med faren sin, men etter min mening så syns jeg at det er bedre at ungen lever uten en far enn å leve med en drittsekk... Hvis han virkelig hadde brydd seg, hvor i alle dage har han vært gjennom hele svangerskapet ditt? Hvorfor i helvete kontakta ikke foreldrene hans deg? Jo, fordi de ga nemlig faen.. og jeg tviler at de er noe stolt over sønnen sin som er så umoden som han er.

Bare fordi han betala barnebidrag og får holde ungen gjør han ikke til en god far. En far ville alltid vært der for ungen og ville behandle deg med respekt, og ikke utsette møtene 5 mndr frem, men bare dukker opp når det passer for han?... Tenk deg litt om her frøken, dette innlegget fra meg er ikke for å såre deg, men for å åpne øynene dine at han kommer til å gå fra ungen til slutt når han går lei, det eneste han gjør er å teste seg selv på ungen som en leketøy/instrument, da er det like greit at du ikke åpna dørene for han igjen!

Hvis han virkelig er så rik som han og vennene hans prøver å fremstille, nekt han å møte ungen - og la han gå gjennom domstola, han som er tydeligvis millionær ;) du slipper å betale for noe som helst, all kostnaden kommer til å ligge på han uansett. For hvis han virkelig kommer til å gjøre dette, da vet du i det minste at han angrer på alt som har skjedd tidligere. Det barnefaren her glemmer at kvinner er først prioritert her i Norge, barnefaren kommer til slutt, så det er fortsatt ingen muligheter for han å ta ungen fra deg fordi han er ung selv, for det du kan gjøre er å bruke all bevis i retten det om abort, at han ikke møter opp, og alle grunna at han ikke kvalifiserer seg som far, og mangla av det meste ungen trenger; spesielt kjærlighet. Så må ikke du tro på alt han sier til deg, han kommer til å smiske, og stikke av etterpå.. det er slik det høres ut som i følge innlegget ditt.

Tenk alt det du måtte gå gjennom, du har gått gravid 9 mndr - der han har aldri vært for deg en gang, du måtte føde ungen - der han ikke stilte opp for deg heller, noe han faen ikke vet hvordan smertene føles heller... Du er tøff nok hvis du viser finger til han - og går, ikke spring etter han for å slikke ræva hans, vis heller at du klarer å stå på dine egne bein, og ungen klarer seg fint uten han. Du er nødt til å stille krav til han, og ikke gi viljen hans uten at han må jobbe for det, da vet han hvordan han kan å styre deg hvis du skal være så snill.

I følge bloggen din, har jeg fått inntrykk av at du er en god mor, og jeg mener at barnefaren fortjener ikke ungen. Du må glemme hva andre sier om deg, og heve deg over drittslenginga folk kommer med, det er ditt liv - ikke deres, de som er dine ekte venner kommer alltid til å stille opp for deg, og det er tydelig at barnefaren ikke vet hva er beste for ungen. Når han pressa deg til å ta abort er det beste, da sier jo det meste. Han kommer ikke til å forandre seg hvis det er virkelig det du tror, folk forandrer ikke seg på 1-2-3, det kommer til å ta MANGE år, hvordan skal han klare å oppdra ungen når han er 14 år hodet selv? Det går bare ikke... Jeg garanterer deg at når ungen vokser opp kommer han til å ta spora etter faren sin fordi du lot en drittsekk å "oppdra" han. Finn deg heller en som respekterer deg, og en som vil elske ungen din uansett han ikke var planlagt, du klarer fint å oppdra ungen uten barnefaren. Som sagt, still barnefaren krav hvis du lar han komme i nærheten!

Greit nok at penga spiller en del rolle i slike situasjoner, men av og til må du faktisk prioritere moral framfor det, det er bedre at du offra noe for ungen slik at han får en bra framtid...en god fremtid med denne barnefaren kommer han aldri til å få, jeg kjenner til mange slike typer. Jeg vil si lykke til deg, og håper du klarer deg, og får den støtta du vil ha :) du virka som ei god jente! Stå på!

Hilsen,

Jane Christiansen

Skriv en ny kommentar

karinaoglillegutt

karinaoglillegutt

19, Bodø

Jeg er ei jente på 18 år som er bosatt i lille Bodø. 5.Mars 2013 fikk jeg min nydelige sønn Lucas Alexander. Jeg er alenemamma og her på bloggen kan dere lese om graviditeten min, hverdagen min som ung alenemamma og veien mot å få kroppen tilbake etter graviditeten :) Dere kan kontakte meg her på bloggen eller på e-post: Karina1995@hotmail.com.

Kategorier

Arkiv

hits