Have you ever been alone in a crowded room?

Fikk en kommentar idag som jeg har veldig lyst å skrive et lite innlegg om, fordi jeg føler folk har missforstått meg litt.

Kommentaren var markert fra "god venn" og lød slik:

 "ler litt av alle som plutselig står deg så nær karina. blir også ganske skuffa over å lese bloggen dær du mer eller mindre konstant påpeker at du er alene, noe du overhode ikke er. du har mange flotte venner, men det må komme fra begger parter å ikke bare en."

For det første så vet jeg veldig godt at folk som ga blanke faen i meg før, plutselig har begynt å bry seg nå som jeg er gravid. Men til tross for at det kan virke veldig falskt, så gidder jeg ikke å være frekk og jævli mot disse personen bare fordi de ikke brydde seg før. Det viktigste er vell at jeg faktisk vet hvem som er ekte venner og hvem som ikke er det. Ja jeg er veldig mere interresant nå som jeg er gravid virker det som, men hva gjør vell det? Alle har noen venner som "bare" er venner og ikke noe mer enn det. De bryr seg bare når de gidder. Men jeg ser virkelig ikke noe galt i å ha det gøy med folk som er "bare" venner. vi alle vet nå at det finnes utrolig mange som har venner de henger med, men som ikke nødvendigvis står den personen så nært. Og hvem har i det hele tatt sagt at en person står deg nært bare fordi de skriver hjerter og prater med deg? Hvordan kan du bestemme at folk plutselig står meg nært? Det lurer jeg virkelig på. Er det liksom regler som sier at du står nært alle og en hver du snakker med og skriver hjerter til? Da har jeg ihvertfall missforstått bigtime.


I know who my real friends are<3

For det andre så er jeg fullt klar over at jeg har skrevet mange innlegg om at jeg er alene, har mistet folk osv, men trur noen ikke vet at det går ann å føle seg alene selvom man ikke nødvendigvis er det. Jeg er ikke alene. jeg har verdens beste venner og verdens herligste familie som alltid er der for meg. Dette er jeg evig takknemlig for, selvom jeg kanskje ikke har gjort det så klart her på bloggen. Men en ting jeg vil alle skal vite er at det er flere forskjellige definisjoner på å være alene. Du kan være fysisk alene og du kan være psykisk alene. Du kan være i et rom stappfullt av folk og fremdeles føle deg alene. du kan være med vennene dine å le og ha det gøy, men fremdeles føle deg alene. Ofte er det vell slik at folk føler seg alene når de går igjennom noe tungt i livet, kanskje uten at noen vet det. Det er sånn alene jeg har følt meg og det er det jeg mener med at jeg er alene.




Jeg har fortalt litt før at jeg fikk det kjempe tungt etter det ble slutt med typen, og jeg vil egentlig ikke fortelle så mye om det, men man kan vel si at jeg havnet i ett svart hull, og ble sittende fast nede der en god stund. De som har opplevd noe av det samme skjønner hva jeg mener når jeg sier at jeg følte meg alene. Det var som om alle andre levde, mens jeg bare eksisterte. Og man vet at man har mange som er der for deg, men de vet ikke hvordan du har det, og ikke tørr du å fortelle det heller. Og når ingen vet hvordan du har det, kan de heller ikke hjelpe deg. Itillegg når du er i det svarte hullet, klarer du ikke å være ute med andre. Du vil helst bare ligge i senga hele dagen og høre på musikk. Du ender opp med å dytte alle vekk fra deg og isolerer deg selv fra alt sosialt. Plutselig er du ikke bare psykisk alene, men også fysisk.





Så vil jeg bare si til vennene mine at selvom jeg har følt at dere ikke alltid har vært der for meg, så har det vært fordi jeg aldri ga dere muligheten. Og jeg har ikke vært flink til å holde kontakten osv, men nå skjønner dere kanskje grunnen. Også til familien min vil jeg bare si at dere er de beste i verden. Jeg vet dere alltid er der, og jeg setter pris på alt dere gjør for meg selvom jeg ikke alltid viser det. 

Jeg er ikke alene, men noen ganger kan man være alene selvom man har mange rundt seg.

Vil også få sagt at du er ikke en god venn som alltid er der bare fordi du sier "jeg er alltid her for deg". Man må nesten være der også da! 
Jeg vil faktisk tørre å si at en av mine nærmeste ikke har vært der når jeg ba om "hjelp". Og når dette skjer er det vanskelig å åpne seg for denne personen igjen. 
Jeg vil også si at selvom jeg kanskje ikke ga vennene mine muligheten til å være der for meg, så handler det litt om at dem lever sitt liv og ikke har hatt tid til å bry seg heller. Jeg klandrer ingen for at de ikke har vært der for meg, for det meste er min skyld, men som denne "gode vennen" sa så må det jo komme fra begge parter.

Håper dette oppklarte missforståelsen litt :)
Bloggen min kan være litt negativ til tider, men dette er fordi jeg bruker bloggen til å skrive om hvordan jeg har det. Det er slik jeg vil ha bloggen min, men dere skal nok se det kommer til å bli mye mer positivt jo lysere dagene mine blir. 

 

Én kommentar

viktoria

17.12.2012 kl.20:24

<3

Skriv en ny kommentar

karinaoglillegutt

karinaoglillegutt

19, Bodø

Jeg er ei jente på 18 år som er bosatt i lille Bodø. 5.Mars 2013 fikk jeg min nydelige sønn Lucas Alexander. Jeg er alenemamma og her på bloggen kan dere lese om graviditeten min, hverdagen min som ung alenemamma og veien mot å få kroppen tilbake etter graviditeten :) Dere kan kontakte meg her på bloggen eller på e-post: Karina1995@hotmail.com.

Kategorier

Arkiv

hits