Hvorfor gjøre det vanskeligere enn nødvendig?

Mange har sterke meninger om det å bli gravid ung og fortsette å bo hjemme. Og jeg kjenner jeg blir litt frustrert når noen påstår at du ikke tar ansvar hvis du fortsetter å bo hjemme hos dine kjære støttende foreldre når du har fått barn. Akkurat som om man ikke tar ansvar selv og overlater ansvaret til besteforeldrene. Selv har jeg tenkt å bo hjemme en stund av flere grunner. For det første skal jeg studere, og dette hadde blitt utrolig tøft om jeg hadde bodd alene. For det andre er mamma-rollen noe helt nytt for meg, og jeg kan ikke så mye om nyfødte, så er veldig greit å ha noen rundt meg som faktisk har peiling og som kanskje ser ting jeg ikke ser. Itillegg er jeg jo enslig-forsørger og hadde vært nødt å bodd helt alene hvis jeg skulle flyttet ut, og dette igjen hadde blitt uendelig ensomt. Tilslutt så har jeg ikke lyst å leve på en utilstrekkelig økonomi når jeg faktisk har tilbudet om å bo hjemme. Som kanskje noen også vet, så har jeg jo egen hest som krever endel penger. Du tenker sikkert nå at jeg kunne jo bare solgt hesten min, men hvorfor skal jeg gjøre det når jeg har noen fantastiske foreldre som med glede vil la meg bo hjemme? Hvorfor skal jeg gjøre noe så forferdelig smertefult som å selge hesten jeg elsker av hele mitt hjerte bare fordi noen mener jeg ikke tar ansvar når jeg bor hjemme hos foreldrene mine? Hvis noen tror at jeg bor hjemme bare for å kunne kjøpe meg masse kule ting av de pengene jeg får av NAV som enslig-forsørger, så tar dere grundig feil. Hvis det er noe jeg faktisk er nøye på så er det å ikke bruke penger på tull. Men så klart finnes det sikkert de som bor hjemme bare for å få ekstra penger til shopping og gratis barnevakt når de vil, men jeg er så absolutt ikke en av de. Faktisk så kunne jeg godt tenkt meg å flytte for meg selv snarest mulig, men da det er å gjøre det vanskeligere for meg selv, så har jeg valgt å ta tilbudet om å bo hjemme. 

Jeg kunne fint ha klart meg på egenhånd om jeg ikke hadde noe annet valg, men hvorfor gjøre det så vanskelig for seg selv når man ikke må? Jeg mener at det første året som mamma skal være et fint år uten alt for mye stress rundt seg og en uendelig ensomhet. Hvis ikke du er glad og fornøyd som mor, hvordan skal du da klare å være en god mor? Som jordmoren min pleier å si "en mamma som er trygg og har det bra, er en bra mamma".  

Selvom jeg ble gravid ung uplanlagt, så betyr ikke det at jeg ikke tar konsekvensene for mine handlinger bare fordi jeg fortsetter og bo hjemme og ikke hiver meg ut i noe ukjent med en liten baby som er helt avhengig av meg. En liten baby trenger et stabilt og trygt hjem.

Besteforeldrene til lille kommer heller ikke til å bli foreldrene til lillegull, han skal jeg nemlig ta vare på selv!  Så klart kommer de sikkert til å passe han litt mens jeg studerer og kanskje får meg en pause avogtil, men dette skal kun skje når de faktisk har lyst å passe han. 

Så dette var da min mening om saken. Ikke alle som bor hjemme bor hjemme for å slippe ansvar og få ekstra penger å shoppe for!  








 Blogges!

Én kommentar

Henriette

31.12.2012 kl.01:36

Bor skjøl hjemme, og det treng nødvendigvis ikke å bety at besteforeldran blir nøtt til å ta ansvar i det store å hele:0) skulle gjerne ønska mæ pittelitt mer hjelp:) hardt å vær aleina <3

Skriv en ny kommentar

karinaoglillegutt

karinaoglillegutt

19, Bodø

Jeg er ei jente på 18 år som er bosatt i lille Bodø. 5.Mars 2013 fikk jeg min nydelige sønn Lucas Alexander. Jeg er alenemamma og her på bloggen kan dere lese om graviditeten min, hverdagen min som ung alenemamma og veien mot å få kroppen tilbake etter graviditeten :) Dere kan kontakte meg her på bloggen eller på e-post: Karina1995@hotmail.com.

Kategorier

Arkiv

hits