Strong?

En ting jeg har tenkt en del på i det siste er hva som egentlig definerer en sterk person. Da mener jeg ikke muskelbunt som tar 200 kg i benkpress, men mentalt sterke personer. Er det de som aldri gråter uansett hvor tungt livet er? Eller er det de som er åpen om det som har skjedd og gråter flere elver med tårer, både offentlig og alene? Eller er det de som kan smile som om ingenting hadde skjedd i offentligheten, mens når de kommer hjem er det første de gjør å bryte ut i tårer? Eller er det de som rett og slett bare setter opp gode tykke vegger og stenger ut alt det vonde, som om det ikke eksisterte?

Hvordan kan man se på en person om den er sterk eller ikke? Får ofte høre av folk at de leser bloggen min og synes jeg er sterk. Hvorfor mener dere det? Fordi det må være tungt å være gravid så ung og være alene? Og jeg enda ikke har tatt livet mitt? Fordi jeg beholdte selv om omstendigheten ikke var perfekte? Er det ikke like tungt og vanskelig å skulle ta abort? Hadde jeg vært svak hvis jeg tok abort? Er jeg sterk fordi jeg har valgt å sette opp vegger og stenge alle de vonde tankene og følelsene ute, selv om jeg vet de alltid vil være der? Jeg gråter ikke lengre og ordner meg om dagene så jeg skal se oppegående ut og ikke så sliten som jeg egentlig er. Betyr det at jeg er sterk?

Spørsmålene er mange, og jeg mener ikke jeg er noe sterk i forhold til andre. Vi takler alle ting på forskjellige måter, men betyr det at en som gråter av smerten er svakere enn den som stenger følelsene ute når det står på som verst? Og hva med de som tar livet sitt? Er de svake? Min mening er at du vet aldri hvor mye en person som velger å ta livet sitt har gått igjennom. Alle de daglige kampene han/hun har gått igjennom før han/hun ikke ser noen annen løsning enn å ende smertene. Alle de tunge månedene denne personen har kjempet for å bli bedre bare fordi denne personen ikke vil såre venner og familie. Det går en grense for hvor mye en person kan takle også. Husk det, og ikke døm de som velger å forlate venner og familie. Hva vet vel du om at du hadde holdt ut like lenge?

Jeg har det veldig fint fortiden, men at jeg har settet opp vegger og stengt ut enkelte følelser er ikke noe jeg vil legge skjul på, for det har jeg. Men det har tatt tid å sette opp disse veggene. Jeg har grått mye. Nå gråter jeg sjeldent lengre, med mindre jeg er veldig sliten og hormonene tar overhånd, men det betyr ikke at alt er bra. Det betyr vell bare at jeg har funnet en bedre måte å takle det på.

Det jeg vil definere som en sterk person er de som klarer å fortsette å stå på beina uansett hvor mye som tilsier at de skulle falt for lenge siden. En person som gang på gang reiser seg etter å ha blitt slått ned. «Fall down seven times, stand up eight».



 

7 kommentarer

ester

27.01.2013 kl.16:45

<3

anette

27.01.2013 kl.16:52

<3

karinaoglillegutt

27.01.2013 kl.16:53

ester: <3

karinaoglillegutt

27.01.2013 kl.16:53

anette: <3

viktoria

27.01.2013 kl.17:16

<3snuppa

Karoline Grimsø

27.01.2013 kl.23:51

Vi er alle sterke på hver vår måte :) Selvom man gråter, setter opp vegger, blir sint eller fortrenger.. Vi har alle våre måter å komme oss gjennom tunge tider i løpet av livet, og vi må huske å ikke dømme oss selv for hvordan vi takler disse tidene :)

Mamma til Linnèa Chanel <3

28.01.2013 kl.00:08

Det e bra at du klar å steng ting som bryt dæ ned, ute:)

Skriv en ny kommentar

karinaoglillegutt

karinaoglillegutt

19, Bodø

Jeg er ei jente på 18 år som er bosatt i lille Bodø. 5.Mars 2013 fikk jeg min nydelige sønn Lucas Alexander. Jeg er alenemamma og her på bloggen kan dere lese om graviditeten min, hverdagen min som ung alenemamma og veien mot å få kroppen tilbake etter graviditeten :) Dere kan kontakte meg her på bloggen eller på e-post: Karina1995@hotmail.com.

Kategorier

Arkiv

hits