FØDSELSHISTORIEN!

Advarer mot sterke bilder og tekst!




Kan vel starte med å si at jeg natt til søndag hadde hatt en del magesmerter(masrier?) som ga seg igjen søndag morgen. Slimproppen gikk den morgenen, og jeg hadde en følelse at natt til mandag kom fødselen til å starte, og jeg kom ikke til å rekke overtidskontrollen som var neste dag, men der tok jeg grundig feil. Sov som en stein den natta, og hadde ikke sovet så godt på kjempelenge. Skuffa som jeg ble dro vi på overtidskontroll på kvinneklinikken.

Hadde time kl 9 på morgenen, og ble satt på ctg-registrering med det samme vi ankom. Vi satt en stund og hørte på hjertelyden hans før vi målte om det var noen sammentrekninger i livmoren. Og det var det! Men jeg kjente de ikke så veldig godt, fordi de ikke var blitt så sterke enda.

Etter ctg-registreringen måtte vi vente på å få komme inn til legen, og siden det var en del forsinkelser, måtte vi vente i over 1 time. Mens vi ventet, ble riene bare sterkere og sterkere, og kom med ca 5 minutters mellomrom. Ble til slutt ganske vondt og sitte stille når riene kom, så jeg for og gikk frem og tilbake i gangene. Da det nesten hadde gått 1 time merket jeg plutselig at jeg var blitt våt mellom bena. Det var ikke så veldig mye, så var litt usikker på om jeg hadde tisset på meg eller om vannet hadde gått. Men siden jeg nettopp hadde vært på do, og det bare plutselig rant ukontrollerbart, så var jeg nesten sikker på at det var vannet som hadde gått.

Da vi endelig kom inn til legen, fortalte jeg om at jeg trodde vannet hadde gått. Vi tok en hurtigtest for å sjekke om vannet var gått, men de kunne egentlig ikke si noe sikkert. Vi tok en ultralyd undersøkelse, og det viste seg da at det ikke var noe fostervann igjen der inne. Det ble da konkludert med at det var vannet som hadde gått, og jeg ble lagt inn på føden.

Siden vi viste at det kom til å ta tid, tenkte vi å komme tilbake på kvelden, og heller dra på Burger King og spise for så å dra hjem en tur. Da vi var og spiste på Burger King, var riene blitt ganske intense og kom med ca 3 minutters mellomrom. Ble derfor sånn at jeg måtte sitte og spise noen få minutter, før jeg måtte opp å gå til riene ga seg, før jeg kunne spise videre. Var igrunn ganske komisk.

Den 20 minutters kjøreturen hjem var ikke noe særlig behagelig. Kunne jo ikke opp å gå lengre når riene kom, så satt nå der ganske fortvilet når riene kom. 



Vel hjemme, fortsatte riene å komme veldig tett(2-3 min), og vi fant ut at det beste var og bare komme seg på sykehuset før det ble enda verre å skulle sitte i ro i en bil i 20 minutter. Så da tok vi med oss alle tingene vi trengte og kjørte til sykehuset. Klokken var da rundt 14.00 og jeg hadde hatt rier i ca 5 timer, og det var 3 timer siden vannet hadde gått.

Da vi kom på sykehuset fikk vi tildelt et rom, og jeg ble satt på ctg-registrering. Det var vel på dette tidspunktet jeg begynte å få så vondt at jeg tvilte litt på om jeg ville klare det. Men TAKK GUD for lystgassen! Det var som å komme til himmelen når jeg endelig fikk prøve den. Koset meg kjempemasse med den, og vi ble bestevenner allerede etter første trekk. Riene var fortsatt vonde, men var så deilig imellom riene at det gjorde meg ingenting.


Lystgassen<3

Etter hvert fant vi ut at fostervannet var blitt missfarget, og ble derfor flyttet til ett nytt rom så de kunne følge litt ekstra godt med på lille i magen. Husker ikke helt alle klokkeslettene, men tror det var rundt klokken 20.00, de sjekket åpningen på meg, og da var det ingen åpning i det hele tatt! Etter å ha hatt rier med 3 minutters mellomrom i nesten 12 timer var det ikke blitt noe åpning i det hele tatt.. Men var jeg lei og skuffet? Neida! Koset meg så masse med lystgassen at tida bare fløyg av gårde.





Riene fortsatte med 2-3 minutters mellomrom, og var veldig vonde, men gikk greit så lenge jeg hadde lystgassen. Fikk råd om og ikke bruke lystgassen for mye, men var blitt så avhengig av den at jeg nektet å bruke den mindre enn jeg selv følte for. Hehe:P


Måtte ha litt mat fra Subway også :D 


Klokken 1 på natta sjekket vi åpningen igjen, og det var kun blitt 1 cm åpning. Nå syntes jordmødrene at det gikk veldig tregt med tanke på at jeg hadde så intense og tette rier, så de anbefalte meg å prøve enten morfin sprøyte eller epidural så jeg skulle klare å slappe mer av, for noen ganger hvis man ikke klarer å slappe av, så tar det lengre tid for livmormunnen å åpne seg. Jeg valgte å ta ei morfinsprøyte i første omgang.

Klokken 3 på natta kom riene nesten konstant. Husker jeg sa flere ganger «Det kan ikke komme en rie til allerede, jeg hadde jo nettopp en». Vi sjekket åpningen og den var nå 3 cm. Jordmødrene syntes det hadde gått veldig lang tid nå, så de ville jeg skulle ta epidural. De konstante riene var helt forferdelige, så nølte ikke ett sekund med å si ja.

Hun som skulle ta epiduralen kom, og det tok ganske lang tid å sette den på grunn av de tette riene. Satt bare og gledet meg til jeg skulle komme til denne såkalte «himmelen» som de aller fleste som har tatt epidural snakker om, men epiduralen ble satt, og ingen «himmel» på meg.

Epiduralen tok vekk smertene fra magen og korsryggen, men gjorde også så alle smertene satte seg i ene rompeballen min. Ble egentlig bare verre enn bedre av epiduralen, og smertene var konstante.

En liten stund etter epiduralen ble satt, fikk jeg drypp for å få litt fortgang, men lille i magen likte ikke at jeg fikk drypp, så hjertelyden hans ble litt lav. Jordmødrene tok derfor av dryppet igjen, og prøvde på nytt litt senere.

Fra ca klokken 4 til klokken 5 måtte jeg prøve å stå en del for å få han lengre ned i bekkenet mitt, og det hjalp veldig, for når vi sjekket åpningen igjen klokken 5, var det 10 cm åpning! Altså hadde jeg gått fra 3 cm til 10 cm på bare to timer! Og nå var det bare pressefasen igjen, som viste seg og være mye verre enn jeg hadde forestilt meg.

Fra klokken 5 ble det egentlig bare masse kaos. Jeg fikk aldri noe trang til å presse, og var helt lammet i ene foten på grunn av epiduralen. Prøvde litt å skulle presse, men var veldig sliten og følte det var umulig å presse. Smertene var helt uutholdelige! Og hjertelyden til lille ble veldig lav igjen, og plutselig var det fult av folk inne på rommet. 4 jordmødre og 1 lege tror jeg.




Riene som kom nå var helt syke! De var så intense og uutholdelige at jeg har ikke ord. Jeg viste at nå var tiden inne for at jeg måtte presse det jeg kunne for at han skulle komme ut, men av en eller annen grunn følte jeg ikke at jeg klarte det. Fikk også litt panikk av de uutholdelige smertene, som gjorde at jeg ikke turte å presse når riene kom. Husker bare jeg lå og skrek ting som «han kommer aldri til å komme ut!», «Ta han ut!», «jeg vil ha keisersnitt!», «Jeg klarer ikke presse, han kommer ikke ut uansett!» osv osv.

Nå begynte det å bli litt kritisk for lille i magen, så jeg hadde ei jordmor på hver fot, og ei som presset på magen, ei som fulgte med hjertelyden til lille, og legen som prøvde å dra han ut, samtidig som at jeg presset det jeg klarte! Til slutt måtte de klippe meg opp der nede. Det svei, men merket det ikke så godt på grunn av at jeg hadde så syke smerter fra før av.

Jeg presset og presset, men han kom aldri. Til slutt ble det så kritisk at legen begynte og finne frem sugekoppen, men idet han fant den frem fikk jeg ei skikkelig kraftig rie, og etter 4-5 press var han ute! Verdens vakreste lille prins! Har aldri sett noe så vakkert før i hele mitt liv<3 Og de første skrikene hans var så sykt herlige! Kommer aldri til å glemme den følelsen jeg fikk første gang jeg så og hørte han. Helt ubeskrivelig!


Meget spessielt bilde, hehe. Han var helt grønn på grunn av det missfargete fostervannet.








verdens fineste!


<3



Han var ute klokken 07.05 mandag morgen, så jeg lå og presset i hele 2 timer med uutholdelige smerter, og ble derfor en ganske tøff fødsel for min del, men jeg klarte og få han ut til slutt uten hjelp av sugekoppen, så det er jeg veldig stolt over! Var også litt skummelt å se når hjertelyden hans sank så mye, men jeg var ganske borte på grunn av lystgassen, så fikk ikke med meg så mye uansett.

Etter fødselen sa jeg at jeg aldri skulle føde igjen, men jeg fikk verdens fineste prins ut av det, så kunne definitivt gjort det igjen!



Lille Lucas veide 3585 g og var 51 cm lang<3 helt perfekt!






Så må jeg bare avslutte med å si tusen takk til mamman og søstra mi som var med under hele fødselen. Dere var fantastiske!



 

14 kommentarer

€ Tessa €

26.03.2013 kl.19:26

Fikk frysninger av å lese dette :P

Du var virkelig uheldig med fødselen din :( Men en ting du kan huske på til neste fødsel eventuelt, er å prøve å ligge i flere fødestillinger, å velge den som gjør minst vondt :)

Jeg lå faktisk på siden å fødte :P

viktoria

26.03.2013 kl.19:27

du har vært heilt utruli flenk Karina og lille Lucas e heilt nydelig! <3 dokker kler kværandre godt :)

Christina tobarnsmamma og kone

26.03.2013 kl.19:44

E gla æ har hatt raske fødsla. For på sykehuset etter 1,5 time hjemme med rier. Da hadde æ 6 cm å så va det 1 time så va ho ute :p Eldste brukt æ 6-7 tima

Mamma og gravid

26.03.2013 kl.20:33

Veldig lurt å legge ut bilder av utstyret til guttungen, må jeg si..

Fin er han hvertfall!:)

KK

26.03.2013 kl.20:37

Kjente meg veldig igjen i "det kommer ikke til å gå, ungen vil ikke ut", haha. Presset selv i 1 time før hun ble tatt med sugekopp. Resulterte i revning (høyste graden) og måtte opp på operasjonsstua og sy i 2 timer. Men nå var jenta mi 4300, så litt større enn den vakre gutten din! Pga revningen får jeg ikke føde normalt neste gang, noe jeg egentlig syns er litt trist! Men er glad jeg har opplevd en normal fødsel i allefall :-)

Ambivalentica

26.03.2013 kl.21:10

Det er fantastisk å bli mamma..! :) Du har en nydelig gutt, og jeg lover deg utrolig mange fine stunder framover :) Selv har jeg blitt mamma tre ganger på under tre år; det gjør VONDT å føde, men det er så verdt det.. :) Håper dere har en fin barseltid!

Susanne <3

26.03.2013 kl.21:40

Hadde hørt alt fra før, men d va godt å lese, og artig å få se litt flere bilda <3 du va kjempeflink, og e så stolt av dæ! Veldig bra skrevet <3

Mamma til Linnèa Chanel <3

26.03.2013 kl.22:11

Fantastisk <3

Ser ikke noe galt med bildan ho legg ut.. E jo ikke som at utstyret vil vær det samme på noen som helst måta når gutten e stor nok til å kunne bli fornærma.
fantastisk å lese! Han er bare helt nydelig!

T

26.03.2013 kl.22:49

Hva het jordmora/legen som tok imot han?:)

Håvard Strøm

02.04.2013 kl.22:19

Du er svært tøff! det bilde med fostervannet var meget spesielt! <3

Ragnar Isaksen

02.04.2013 kl.22:21

Sorry, det var jeg som skrev den kommentaren over

Håvard

02.04.2013 kl.22:21

Den over er ikke meg!

Ann

04.04.2013 kl.17:14

Heisann!! Ekstremt fin bloggg. Føler at den er så velskrevet at du tar oss leserne seriøst. Mange bloggere bare lager masse innlegg og gidder ikke bruke tid på blogggeni det hele tatt. Det er derfor alltid like artig å se noen som faktisk tar meg som leser serriøst! Jeg la ned min egen blogg fordi jeg fikk så mye stygge komentarer, men jeg ønsker at du ikke skal gjøre det samme om du får traksserende kommentarer fordi da vinner de frekke. Men jeg har noe annet jeg håper du vil se på! Det er en konkurranse jeg har funnet som er døds bra!! Premien er energi drike i et år. Det er veldig bra for meg om jeg vinner fordi jeg er helt avhengig av Battery - jeg drikker det hele tiden! Haha. Men kanskje du har mer hell enn meg?! :-P Tenkte uansett jeg skulle dele den med deg.<3 Ha en bra dag!!!

Skriv en ny kommentar

karinaoglillegutt

karinaoglillegutt

19, Bodø

Jeg er ei jente på 18 år som er bosatt i lille Bodø. 5.Mars 2013 fikk jeg min nydelige sønn Lucas Alexander. Jeg er alenemamma og her på bloggen kan dere lese om graviditeten min, hverdagen min som ung alenemamma og veien mot å få kroppen tilbake etter graviditeten :) Dere kan kontakte meg her på bloggen eller på e-post: Karina1995@hotmail.com.

Kategorier

Arkiv

hits