Hverdagen vår + avslutte bloggingen?

Hverdagen vår er som oftest ganske rolig, men samtidig er det ganske umulig å få gjort noe. Hadde faktisk ikke trodd det skulle bli så vanskelig å få gjort ting med en liten i hus, men det er faktisk nesten umulig til tider. Hadde jeg ikke hatt mamman min som kunne passet han, hadde jeg veldig tvilsomt klart å fullføre 2. året på skolen. Jeg er så utrolig heldig som har henne! 

Lucas er en veldig snill liten gutt, og han har heldigvis ikke fått noe kolikk enda, men han kan fordeom være ganske krevende på sitt vis. Kan vell egentlig takke meg selv for det, siden jeg kanskje har skjemt han litt bort. Han skal nemlig alltid være i armene til noen, og dette både når han sover og når han er våken. Og da kan dere kanskje se for dere hvor vanskelig det er å få gjort noe? Han liker ikke å ligge for seg selv mer enn sånn 5-10 min når han er våken, og når han sover våkner han med engang vi legger han ifra oss. 

Med en liten i hus må alt planlegges. Ting jeg før tok som en selvfølge, må nå planlegges godt. Dette kan være ting som å ta en rask dusj, eller bare det å få ordnet seg noe å spise. Nå er det faktisk Lucas som bestemmer når mamman hans skal få ta seg en dusj, eller få i seg litt mat, for hvis Lucas er sulten, må mamman bare vente. Den første uken etter fødselen spiste jeg veldig lite om dagene. Jeg glemte rett og slett å spise fordi jeg var så oppslukt av den nydelige prinsen min. Nå er jeg blitt flinkere til å planlegge måltidene mine litt, så da er det bare å legge han litt på gulvet, skynde seg og lage mat, og hive i seg maten før han begynner å klage og ska opp i fanget. Men det skal også nevnes at hvis mamman min har stått opp, så holder hun han gjerne mens jeg får laget meg litt mat og kanskje tatt meg en dusj. 

Om natten synes jeg Lucas er ganske grei. Han sover som oftest 3-4 timer før han skal ha litt mat, også sover han sånn 3 timer til før han som oftest er lys våken og klar for å stå opp. Synes 6 timer med søvn er helt greit. Men en ting som er litt slitsomt med Lucas er at han hele tiden skal bruke puppen min som smokke for å sovne, og noen ganger vil han sove med den hele natten. Og trøtt som jeg er lar jeg han bare gjøre det. Sånn er han også på dagen når han blir trøtt. Vi har prøvd å gitt han smokken, men han tar den bare avogtil. Tenker nå at jeg må prøve å venne han av det å bruke puppen min som smokk for å sovne, for det kan bli ganske slitsomt, og enda vanskeligere å få gjort ting.

Når det kommer til skole, så er det utrolig mye å gjøre siden jeg henger litt etter de andre. Det å få tid til det går ganske greit siden mamman min kan passe han når jeg skal gjøre skolearbeid, men når jeg er alene derimot er det nærmest umulig å få gjort noe med mindre han finner ut at han kan sove litt i vuggen sin(noe som er ganske sjeldent). Men det aller verste er vell å finne energien og motivasjonen til å sette seg ned med lekser den lille stunda jeg får tid til å gjøre det. Og tanken om at han sikkert vil ha mat snart, får meg ganske ukonsentrert. Uansett håper jeg at jeg klarer å holde ut den siste tiden før sommerferien og at jeg får godkjent året.

Og til de som ikke viste det, så tar jeg skolen nettbasert. Altså gjør jeg omtrent det samme som de på skolen, bare at jeg gjør det hjemme alene. Jeg er på skolen og tar prøver og slikt, og er med i enkelte timer, men utenom det jobber jeg hjemme.

Å ha en liten baby, og gå skole samtidig er tungt, men det er ikke det eneste som opptar dagene mine. Har jo også en helt egen hest å ta vare på. Og det å ha hest innebærer mye ansvar og arbeid. Det innebærer både å måkke skit, ordne mat, ta foringer(både morgen og kveld) og ellers stell og mosjon av hesten. Kan vell takke mamma og pappa for at jeg enda har hesten min, for uten dem hadde det aldri gått. 

Med andre ord har jeg mer enn nok å gjør om dagene, og med både baby, hest og skole har jeg utrolig mye ansvar. Synes det er veldig digg å ha så mye ansvar, men samtidig veldig skummelt. Man skal jo ikke ta på seg for mye ansvar heller..

Når nå alt dette er sagt, må jeg bare si at livet som mamma er helt fantastisk. Har aldri følt så mye kjærlighet for noen før. Jeg kan sitte å beundre den nydelige lille prinsen min hele dagen. Jeg er så stolt av han, og elsker han over alt på jord! 

Det er så herlig og sitte å prate og kose med han. Han er så herlig og blid. Han smiler også mer og mer for hver dag!

Dagene våre er helt fantastiske, og vi koser oss masse, men er mye å gjøre og mye å tenke på, så bloggen har jeg rett og slett ikke fått tid til den siste uken. Er nesten så jeg vurderer å avslutte bloggen siden jeg føler jeg aldri får tid til den. Jeg får ganske dårlig samvittighet når jeg ikke har skrevet på en uke, men fremdeles er det nesten 100 stk som er innom bloggen min hver dag for å se om jeg har skrevet noe. Skjønner egentlig ikke hvorfor dere gidder å lese bloggen lengre. Jeg skriver jo sjeldent noen ordentlige og brae innlegg lengre. Jeg har en haug med innlegg i hodet som jeg har hatt lyst å skrive, men jeg får liksom aldri tid til å sette meg ned å skrive de. For de gangene jeg får mamman min til å passe Lucas, må jeg jo prioritere skolearbeid. 








 Men nå skal jeg hive meg rundt å få gjort litt lekser før Lucas skal ha litt mat :) Blogges!

4 kommentarer

Trine og Beverly

07.04.2013 kl.19:51

Du er virkelig tøff Karina! Stå på :) Ikke mange som klarer å kombinere det livet som du har nå. Gleder meg til sommeren :)

Adeline

07.04.2013 kl.20:10

Har du vurdert et bæresjal til Lucas? Da kan han "være med" på det meste, men du har fortsatt hendene fri, og han får ikke følelsen av å være alene. Det kan jo hende det virker, men det er jo ikke sikkert. Vet bare at mange babyer synes det er veldig trygt og greit, samtidig som man faktisk får gjort noe samtidig :-)

Mamma til Linnèa Chanel <3

07.04.2013 kl.21:11

Så utruli nydelig han e.. skjønna at du har mye å gjør.. HEST e jo en stor nok jobb bare det, i sæ skjøl. Syns du e superflink som klar alt samtidig:) Da linnèa va så lita brukte ho mæ også som "smukke" hele natta.. Når ho va rundt 5 mnd begynte æ å sette stopper for det, for begge sin del:D

08.04.2013 kl.16:36

Neei, du må ikke slutte ;) å blogge en gang nå og da er bedre enn ingenting :)

Skriv en ny kommentar

karinaoglillegutt

karinaoglillegutt

19, Bodø

Jeg er ei jente på 18 år som er bosatt i lille Bodø. 5.Mars 2013 fikk jeg min nydelige sønn Lucas Alexander. Jeg er alenemamma og her på bloggen kan dere lese om graviditeten min, hverdagen min som ung alenemamma og veien mot å få kroppen tilbake etter graviditeten :) Dere kan kontakte meg her på bloggen eller på e-post: Karina1995@hotmail.com.

Kategorier

Arkiv

hits