På tide å åpne kjeften!

Jeg har forsøkt å ha forståelse og se ting fra deres side helt siden den dagen jeg fant ut jeg var gravid. Tiltross for skuffelser gang på gang har jeg unnskyldt han og prøvd å forstå. Jeg hadde virkelig troen på at en gang skulle Lucas bety noe for pappan hans. En dag skulle han virkelig skjerpe seg og bli en god far for sønnen sin. Men nå har jeg fått nok. Dette er så uforståelig som du får det. Jeg har ikke ord.

Hele svangerskapet prøvde jeg å få kontakt med barnefaren til Lucas så vi kunne få pratet litt, og dette uten hell. 9 tunge og utfordrende måneder gikk jeg gravid og prøvde alt jeg kunne for å få vite barnefaren sitt ståsted. Hadde han lyst å ha kontakt med sønnen sin? Moren til barnefaren hørte jeg heller ikke noe fra før rett før termin. 

Verdens fineste gutt kom til verden 5.Mars, og hele familien min var i lykkerus. Vi sendte bilde til både barnefaren og moren hans. Men fikk ikke en eneste gratulasjon eller noen ting fra farmoren. Ikke engang en kommentar på hvor nydelig han var. Barnefaren kom på besøk to dager etter fødsel, dagen vi kom hjem fra sykehuset. Jeg tenkte at dette måtte være det store vendepunktet. Igjen kom han på besøk når Lucas var rundt tre uker gammel. Nå begynte jeg virkelig å få trua på at dette kom til å ordne seg. Men like fort som det hadde begynt, ble det også slutt. Plutselig når Lucas var 2 mnd gammel ville barnefar og moren hans ha farskapstest. Fikk melding fra moren til barnefaren at hun ikke ville treffe barnebarnet sitt før farskapstesten var tatt. Greit at de ville ta farskapstest, men hvorfor vente så lenge med å ta den? Jeg prøvde igjen å være forståelsesfull og se det fra dere side. Det var ikke lett, men gjorde mitt beste. 

Så nærmet det seg dåpen, og jeg inviterte så klart både barnefaren og familien hans, men siden farskapstesten ikke var tatt var det bare barnefaren som kom i kirka på dåpsdagen til Lucas. Jeg var så klart veldig takknemlig for det. Men dagene gikk, og jeg prøvde å få barnefar til å komme på besøk, men han kom aldri. Så dro vi på ferie til Kreta i to uker, og imorgen er Lucas hele 4 mnd gammel. Farskapstesten var selvfølgelig positiv.

Jeg har holdt troen på at det kanskje kom til å endre seg nå som farsskapstesten var tatt, men igår fikk jeg vite noe helt sjokkerende. Nemlig at barnefaren skal reise til utlandet ett par år for å være lærling.(han får ikke lærlingplass her) Og han drar om 1 mnd. Han sier han kommer på besøk i feriene.

Jeg ble rett og slett bare i sjokk, og skikkelig skuffet på Lucas sine vegne. Vet ikke helt hva som er verst. All den tiden og energien jeg har brukt på å gå å håpe på at ting skulle ordne seg, åsså har alt bare vært bortkastet. Og Lucas som så vidt kommer til å kjenne sin far når han er to år gammel. 

Føler meg plutselig bare helt alene. Det var en ting å ha foreldreansvaret alene, men nå føler jeg at jeg kommer til å være den eneste forelderen til Lucas resten av livet hans. Føler ikke han har noen pappa lengre. 

Jeg klarer bare ikke å forstå hvordan noen klarer å reise fra ungen sin på den måten. Lucas er verdens nydeligste og herligste gutt, og at pappan og farmoren ikke bryr seg mer enn de har gjort er bare helt uforståelig for meg. Ingen av de har skrevet noe på facebook om sønnen/barnebarnet sitt. Det er som om han ikke eksisterer. De har ikke engang likt eller kommentert bilder jeg har lagt ut av Lucas. Ikke et eneste bilde. 

Jeg er så dritt lei nå at jeg bare måtte få dette ut. Barnefaren og moren hans blir nok ikke særlig glad, men nok får være nok. nå har jeg gått å vært frustrert og fortvilt i kjempelang tid, og har virkelig behov for å få ut litt frustrasjon! 

 



Blogges! 

10 kommentarer

Mariell

04.07.2013 kl.14:08

Forstår deg veldig godt! Det må være veldig frustrerende å ikke vite hva du skal forholde deg til. Det kan også bli vanskelig og tøft når Lucas blir såppas gammel at han begynner å stille spørsmål til dette.

Jeg tror at hvis familien hadde tatt det første steget mot å bli kjent med Lucas så skjønner di hva di har gått glipp av

Iselin Renée

04.07.2013 kl.14:09

Så fint bilde^^

Tessa

04.07.2013 kl.14:13

Kjenn til den følelsen :)

Bf til min kar sa til mæ når æ sa at æ va gravid. "Ta abort, viss ikke kjør æ dæ ned".

Tok ikke abort. Hørte ikke noe ifra han før Julian var 6 mnd, å da skulle han ha farskapstest. Den va positiv, å har ikke hørt noe mer ifra han. Å Julian e snart 2 år...

Bare la vær å tenk på det, å ta vare på Lucas ;)

En dag kommer det nok noen inn i livet ditt som med glede vil vær pappa til han :)

fortvilet far

04.07.2013 kl.14:29

karina du må forstå at å dra ifra han lucas e ikke noe æ vil men æ må få mæ en utdannelse sån at æ/vi kan gi han det han treng, fordi du kan ikke lit på nav i 18 år å du skal vell flytt hjemmefra en gang å ja æ vet æ har ikke vært dær før dæ eller han lucas å det e utilgivelig å æ e utrulig lei mæ før det men dette e den siste sjangsen min til å få mæ en bra utdannelse å som æ har sakt til dæ æ bi å kom hjem i ferian å da bi æ å prioriter lucas æ ønska å få bilda av han å eventuelt se han på skype å hvis du klar å tenk langsiktig på dette så e det en bra ting i bunn å grund.

karinaoglillegutt

04.07.2013 kl.14:46

fortvilet far: Virkelig? trur du virkelig at du gjør dette for oss? æ hold på me utdannelsen min samtidig som æ har lucas. Æ har valgt å ikke ta noe friår, og du trur at æ har tenkt å lev på NAV i 18 år? e d mulig å vær mer frekk?? æ betal tilogmed leie for å bo hjemme.

fortvilet far

04.07.2013 kl.14:57

D va ikke det æ meint å d skjønna du.. ja tar utdanninga mi før mi eiadel men også før lucas sin før øucas sin del sån at han kan få det han treng å æ meint ikke at du sku lev på nav æ meint at vi treng ennutdannelse før å få en bra jobb sån at vi kan gi han det han treng å mere til..

viktoria andersen

04.07.2013 kl.18:41

Du e ei fantasktisk mor Karina og du har gjort alt så bra med Lucas. Han e så ufatterlig heldig som har ei så vakker, sterk og dyktig mor som du. Håpa du har dæ bra, å e håpa vi snart kunn ha møttes snart. Lenge sia sist gång, men dæ ordna se nok etterhvert. e e gla i de Karina og håpa dettan ordna se førr dokker alle<3

S

04.07.2013 kl.23:05

lucas er helt nydelig, håper alt ordner seg for dere:)

Tara Sofie

08.07.2013 kl.18:22

Håpa du krev barnebidrag fra den her barnefaren til Lucas førr å sei da sånn.. du jær en fantastisk jobb virke dem som her på bloggen hvertfall og du virke veldig sterk. E nok værst førr barnefaren og d nu når Lucas e så små, men når Lucas bi større så e da faktisk du så må sett å sjå på at han "LID" av å ikke ha farn din. Håpa du finn d en herlig kjæreste som tar over farsrollen og bi farsfiguren til Lucas. Grunn tell e skriv " LID " e førr at alle treng farn sin. Farsfigur treng han hvertfall.. Alle kan vell få seg utdannelse i Norge??? hvis man bare velger litt anderledes eller er litt mer fleksibel i hva man vil å kan gjøre..

Mamma til Linnèa

09.07.2013 kl.18:43

Åpne kjeften din! Det her e jo bare helt SYKT... Sykeste av alt, farmora e vel voksen? Også går det ann å oppfør sæ sånn? Æ syns det her e kjempesynd, og sjokkeranes. Men tru mæ, en dag så blir du å møt en som virkelig har lyst til å ta vare på Lucas som sin egen sønn :)..

Skremmanes nok at barnefar kommenter på innlegget.. ikke relevant i det hele tatt. Snakk om å vær TRANGSYNT. De fortjen ikke noen gang å ha kontakt med han, tbh.

Skriv en ny kommentar

karinaoglillegutt

karinaoglillegutt

19, Bodø

Jeg er ei jente på 18 år som er bosatt i lille Bodø. 5.Mars 2013 fikk jeg min nydelige sønn Lucas Alexander. Jeg er alenemamma og her på bloggen kan dere lese om graviditeten min, hverdagen min som ung alenemamma og veien mot å få kroppen tilbake etter graviditeten :) Dere kan kontakte meg her på bloggen eller på e-post: Karina1995@hotmail.com.

Kategorier

Arkiv

hits