Høsten -mørket

Som de fleste sikkert har fått med seg, så er høsten virkelig kommet for fult nå. Bladene i de fineste høstfarger ramler av trærne, mørket faller over himmelen tidligere på kvelden enn før, og tempraturen synker sakte men sikkert.

De nydelige fargene og den herlige friske luften. Ja, jeg er enig, høsten er fin, men alikevel min verste fiende. Når folk spørr meg hvilken årstid jeg liker best, tenker jeg alltid "hvertfall ikke høsten". Jeg takler ikke høsten. Tenk deg at det er en person du ikke tåler trynet på, han/hun kan irritere vettet av hvem som helst. ja, akkurat slik føler jeg det. Jeg hater høsten.

Jeg vet ikke helt hva det er, og klarer ikke helt sette ord på det. Hver gang bladene begynner å falle ned, og mørket kommer mer og mer frem, er det som om noe skjer med meg. Jeg kan ha det kjempebra, men samtidig føle meg kjempetrist uten grunn. Motivasjonen som var så sinnsykt bra ved skolestart, er plutselig bare helt borte. Jeg blir sittende med en sinnsyk rar følelse, som jeg ikke vet hva er eller betyr. En følelse av tomhet, likegyldighet, utmattelse og ensomhet. Alle disse følelsene som ikke gir mening. Dagene mine er fylt med en overveldende glede og mye mye kjærlighet. Jeg er så klart sliten noen dager, men denne følelsen av utmattelse kommer uten at jeg føler jeg er sliten. Det gir ingen mening, og det er dette som gjør meg så forvirret. Jeg klarer ikke å forstå alle disse følelsene. Følelser jeg ikke vil føle. De får meg bare på villspor, og tømmer meg for energi. 

I fjorhøst havnet jeg i depresjon hele høsten. Jeg har ikke tenkt så mye på hvorfor jeg havnet i depresjon. Har bare tenkt at det sikkert kom av kjærlighetssorg, men nå føler jeg meg ganske sikker på at situasjonen ble forverret nettopp fordi høsten gjør noe med meg. Ja det høres kanskje teit ut, men det er sånn jeg føler det. Depresjonen tok dessuten slutt i det desember kom, når høsten var over. Tilfeldig? kanskje.

Jeg og Lucas lever ett lykkelig liv som en familie på to, og jeg elsker livet mitt sånn som det er nå. Selvom jeg har den ekle, rare og skumle følelsen på meg, så har jeg det utrolig bra. Og så lenge jeg har Lucas trygt plassert hos meg, kommer jeg ikke til å havne i noe form for depresjon denne høsten. Men gleder meg uansett til høsten er over, og vinteren trår inn.



- Liker dere høsten?
- Hva er favorittårstiden din?
- Gleder du deg til vinteren?



 

Én kommentar

Silje

13.10.2013 kl.22:30

Kjære blogger! Vi søker nye testere til våre kosttilskudd. Kunne du tenke deg å prøve? Du forplikter deg ikke til å skrive om kosttilskuddet på bloggen din, og alle bloggere som melder seg på får det helt gratis. I tillegg til å få kosttilskuddet gratis, får du også en gratis klokke som takk for hjelpen! Vi håper veldig gjerne du vil benytte deg av tilbudet og liker det så godt at du ønsker å blogge om oss! Sunne hilsener fra Silje.

Skriv en ny kommentar

karinaoglillegutt

karinaoglillegutt

19, Bodø

Jeg er ei jente på 18 år som er bosatt i lille Bodø. 5.Mars 2013 fikk jeg min nydelige sønn Lucas Alexander. Jeg er alenemamma og her på bloggen kan dere lese om graviditeten min, hverdagen min som ung alenemamma og veien mot å få kroppen tilbake etter graviditeten :) Dere kan kontakte meg her på bloggen eller på e-post: Karina1995@hotmail.com.

Kategorier

Arkiv

hits